Margrethe på adventures.

Lynkurs i språk, med forbehold om trykkfeil:)

2011-03-20T03:32:00.001-07:00

Malaysia:

Therimakasi- Takk

Tuhan- Herre

Saya cinta kamu- Eg elska deg.

Sri Lanka.

Stoty- Takk

Epa- gå vekk, nei takk.

Kambodsja:

Ate Akon- Neitakk

Susodai (eller Sowatsudai)- Hei

Thailand:

Sawadi ka/krap- Hei/ hade

Kapkon ka/krap- Takk

Nik noy- litt

Amazing Thailand, first Chiang Mai

2011-03-20T03:24:00.001-07:00

Då har turen gått videre til Thailand, mykje å gjere, undervisning, tempelbesøk, handling, skreddersying av kjolar, elefantridining, tarzanløype, oksekjøring, orkidefarm..med andre ord travle dager.

Will the tiger eat us?

Tigerføde.

Dragegap.

universitetsområde, og tempel for Buddhister.

Munkeundervisning om Buddehismen.

Adventureday

Bambusrafting

Den kunstneriske elefanten Suda.

Den nye Munch.

Basketelefant

Elefantridning

Eg og Belinda klar for tur.

Sandra og Maria i farta.

Besøk i Longneck village. (smykker i halsen for pynt for å få lang hals)

Vevande langhalsdame

Tigergutt.

Sliten tiger, som for øvrig prøvde bite meg i låret tidlegare.

Stor Tigergutt

Kosetigern

Ypper med tigeren.

Orkidefarm

Adventureday 2. (Tarzanløype)

Maria, Preben, Merethe, Liv Randi, Tone, Helga og eg begav oss ut på ein liten date med Tarzan, kor vi svingte oss fra tre til tre. Lengste overfarten var 140m. Hu hei so det gjekk…

aiaiaiaiaiaoooooh…

Maria på veg ned av treet.

Nothing to say but rawr…?

På veg full fart rett ned 40m to the happy ending.

Liv Randi as Jane.

Then on our way to Bangkok….

Last slices of Kambodsja

2011-03-20T02:24:00.001-07:00

Siste mode i Kambodsja

Syklande kambodsjaner

Royal palace, kor sonen til tidlegare Kong Sihanouk bur, altså Kong Sihamoni, som forøvrig er utdanna ballettdanser.

Heilag blome.

Sjuhoda slange som symbol på beskyttelse av Buddah ein gong han satt under eit tre og ikkje måtte bli våt av regnet.

Forskjellig fargedrakt til ulike dagar, muligens det tjenerane gjekk med.

Heilagt tøy foran kongehuset.

Siste bilete frå straumsystemet i Kambodsja, kunne du tenkt deg å arbeidd her onkel Morten?

Phnom Penh continues…

2011-03-10T10:38:00.001-08:00

Søndag 6.mars reiste eg, Minda og Helga i tuk tuk til ein liten drabantby hallanna time frå sentrum i Phnom Penh for å besøke ein familie som Minda kjenne frå kyrkja heime i Noreg. Der vart vi vel tatt i mot av mange søte barn, som elska fotoapperata våre, vi fekk masse god frukt og mat. Ein liten rundtur i nærområdet var ikkje å forakte, til og med ein lokal volleyballkamp fekk vi delta i. ( eventuelt folley eller bolley, ikkje alltid lett å uttale)

“Er du sulten eller??” (eine søstra har lært seg det viktigste i norsk, med “eller” som favorittord i tide og utide)

Mandag 7.mars var vi å besøkte eit dokumentasjonssenter som har blitt oppretta i kjølevatnet av det som vart gjort av Røde Khmer. Det som vert arkivert der brukast både som oppreising, slik at folk blir høyrt, men også dokumentasjon som kan bli brukt i rettsaka mot toppane og andre som pågår. Det har tatt tretti år å få gang på eit oppgjer. Mange spør seg om det er for seint, om det er vits å rippe opp i desse traumene. Nokre søkte blodhevn raskt etter Khmer Rouge forsvann inn i jungelen. Medan andre igjen treng ei rettsak for å forsone seg med arra etter folkemordet. Per i dag omgås offer og tidlegare soldatar om ein annan.

Tidlegare Khmer Rouge soldat som kjørte fangebil frå S21 til dødsmarkene.

Fortel historier om levekåra frå Røde Khmer tida.Maks ein neve risgraut, lange arbeidsdagar. Masse ris låg på lager å rotna vekk.

Vi reiste vidare på landsbybesøk, her er midt i undervisninga på ein lokal skule.

Sykkelparkering

“Den skal tidlig krøkes, den som god krok skal bli.” God syklist asso.

Snodig nok er templa i bakgrunnen mykje finare og betre stand enn skulane.

Vi besøke også FN-domstolen, som ein kan sjå på bilete over. Så langt i oppgjeret om folkemordet har ein fått dom. Dutch som han blir kalla, har blitt dømt til livstid i fengsel. Han var sikkerhetsansvarleg og leiar for S21. Vidare skal ei ny rettsak opp i dei nærmaste månedane mot fem andre som var høgt i systemet. Men det er vanskeleg å vite kven ein skal ta, for mange vart tvunge til å gjere dei ugjerningane dei gjorde. Under den første rettsaka var der i overkant av 500 tilskodarar kvar dag, så interessa rundt det er stort. Den dagen dommen vart avsagt hadde alle radio og tv kanalar direktesendingar frå domstolen. Men det har tatt lang tid å få igang oppgjeret, mykjer på grunn av politiske hindringar. Med andre ord byrjar mange av dei skuldige å bli godt oppi åra. Men rettsaka er viktig for å gi oppreisning til folket i Kambodsja. For på ein eller annan måte finn ein ingen Kambodsjanere som ikkje har blitt berørt av folkemordet i Kambodsja.

Phnom Penh, S21

2011-03-10T09:48:00.001-08:00

Då Pol Pott og Røde Khmer kom til makten i 17.april 1975, vart byar evakuert, sjukehus tømt, skular stengt, penger avskaffa, bibliotek øydelagt og familien som sosial eining oppheva.Det kambodsjanske samfunner skulle konstruerast på nytt, man skulle starte i år null. Målet var ein utopi der samtlege innbyggjarar skulle gjerast om til hardt arbeidande bønder og alle andre klassar skulle fjernas. 95% av befolkninga levde i kollektive jordbruk under Pol Pot. For Røde Khemer eller Khemer Rouge som dei heite orginalt, var det viktig å fjerne alle fiendar av revolusjonen. D.v.s borgarskapet, intelektuelle, religiøse leiarar, vietnamesere, kinesere og cham-muslimer.

Den spesielle kombinasjonen av rasisme og kommunisme som Khmer Rouge bygde sin ideologi rundt, førte til folkemord, kor om lag 25% av Kambodsja sin befolkning på 8 millioner mennesker døde i løpet av to år som følge av drap,svolt eller utmattelse. Altså ca 1,7 millionar menneskerliv gjekk tapt under Røde Khmer, noko som set Pol Pott på toppen av den æreslause lista over statsleiarar som har utrydda flest på kortast tid. Bileta under er frå eit av mange torturfengsel i byen, der ein vart torturert til ein tilsto at ein entan var CIA agent eller KGB agent. Mange visste ikkje eingong kva det var.

Torturfengselet Tuol Sleng i Phnom Penh, som før Røde Khemer var ein vidargåande skule.

S21, piggtrådgjerde slik at fangane ikkje skulle ta livet av seg.

Dødens portretter.

Bilete av mennesker som skal drepas

Hovudskallar. Meir enn 16 000 menneskjer vart direkte torturert og henretta i åra frå 1975-1979, då Røde Khmer satt med makta.

Bileta under er frå dødsmarkene, eit stykke utanfor Phnom Penh finn ein massegraver. Mange hovud manglar kroppar, og ofte når det regnar kjem nye beinrestar fram. Eit tre der var skilta med at det var treet kor dei knuste skallen på barna. Samstundes som ein overalt kan sjå restar av kleda til dei døde.

Angkor, Angkor wat??

2011-03-10T08:46:00.001-08:00

Angkor tomb (Baphuon-tempelet), Ta Prohm (jungeltempelet), Elefantplass (kor elefantslossing og hesteveddeløp vart arrangert) & Angkorwat.

VIS LYSBILDEFREMVISNING

LAST NED ALLE

Angkor var hovudstaden i det mektige Khemer riket, som strakte seg frå Burma til Vietnam. I sin tid (frå 800 til rundt 1200 e.Kr) var det ein av dei mest avanserte kulturane i verda med sinnrike vanningsystem og gedigne templer. Medan London hadde berre 50 000 innbyggarar, hadde Angkor over ein million. Herskarane bygde monument og templer. Det mest kjente er Angkor Wat frå 1100-tallet, som er sjølve nasjonalymbolet i Kambodsja.

Mange steder er gudehovud og andre tempeldelar forsvunne. Nokre finns på museum i utlandet og andre har havna hjå rike samlarar.

Siem reap, Kambodsja

2011-03-10T08:28:00.001-08:00

Då var det klart for ein svippom innom Kambodsja frå 1.mars til 9.mars for å lære om religionen (buddhisme) og kultur og historia der. Hovudfokuset var Khemer rouge, og folkemordet dei stor bak i tida 1975-1979.

Første dagane var vi i Siem Reap, før vi tok buss vidare til hovudstaden Phom penn. Frå Kambodsja trur eg at eg let bileta tale mest for seg.

På veg ut til den flytande landsbyen.

Kor det bur i tvangsflytta vietnamesarar.

Flytande hus

Alt skjer i flytande form, men ikkje alle kan symje.

Mange av innbyggarane livnærere seg av turistar som dei vil selge brus, slangehold eller berre tigge av.

Inki, Stine og Arve på ein resturant i den flytande byen.

Barn som må tjene til livets opphold.

Sunset Siem Reap, med tuk tuk i farta.

Apstra tradisjonell dans, kor vi fekk koltbord og underholdning.

Fiskemassage, feed the fish with your dead skin.

Markanad der du treng pruteferdighetane i behold.

Klassisk asian style førelesing

Lovly Perhentian!!

2011-02-27T06:30:00.001-08:00

Dei to siste vekene har vil tilbragt på denne fantastiske øy nord-aust i Malaysia. Verkeleg paradis on earth:) For å kome hit måtte vi overnatte ei nat i Kota Baru, den mest muslimske delen av malaysia. Der vi handla tudong og andre islamske finurligheter. Vidare måtte vi ned til sjøen og over heidundrande høge bølgjer i ein liten båt, det var nesten som eit naturale tivoli. Eit lite resymee av det som har foregått her dessa to vekene. Starten gjekk med til eksamenslesing. Eksamen REL-104 er også med det bestått. På sjølve eksamensdagen var hotellet forsinka med å lage fukosten til nokre av oss (Maria,Anne, Merethe og eg), noko som førte til at lærar Levi utsette eksamenen ti minutt slik at vi skulle få eta. Eksamensfesten gjekk med til å brenne kompendia. Etter detta var vi i gang med å ta dykkarlappen, open water diver. And as they say: “divers go longer and deeper!!” Til å begynne med hadde eg litt småpanikk under vatn, men etter kraftig oppsyking til dag to vart det betre. Det var skikkelig digg å kunne plaske rundt under vatn, og faktisk kunne puste under vatn. Vi lærte oss samstundes mange nye finurlege hand teikn. (spør om framvisning dersom du kjenner hug etter å sjå)

Divers go longer and deeper.

Fit for figth

Richie i vannet, ready to go under..

Tida har også gått mykje til avslapping, bading, soling, armywifes og forelesningar. Men også nokre småtigre har måtta til. I løpet av dykkinga har vi også sett hai og masse små fargerike fisk. Vanlegvis blir kveldane tilbragt på enten resturanten med dei raude eller blå stolane, der me kosar oss med ice blend eller roti canaii. Ein kveld vi gjekk på stranda i mørket ser vi ein stor mørk tin foran oss, tenkte det var ein stein. Men så bevegar den seg, og vi ser at det er ei gigantisk skilpadde som har lagt egg og er på veg ut i sjøen att. Den er vertfall ein to meter lang, om ikkje meir. For eit synd, og opplevelse:)

Den 23 februar brukte vi til øyvandring i jungelen over til storeøya. Som dykk kan sjå på bileta under kor idyllisk her verkeleg er.

I tida på Perhentian har eg også rukke å bli 25 år. Noko so vart feira med fantastiske menneskjer:) Dagen starta med dykkareksamen, og eit dykk ned på 18 meter. På vegen rakk Maria å bli bitt av ein Triggerfisk. Deretter vart dagen tilbragt på Long beach, med bading i store bølger og mykje sol! Soleis gjekk vi å åt på den resturanten med dei blå stolane og åt bbq. Der fekk eg sang og verdens kulaste kake: BANANKAKE med parasollar!!!Yummi;) Kvelden vart avslutta med ein dram på altanen, og ein tur på Long beach, Black tip med gratis monkey juice.

Sjekking av utstyret.

Klar for dive.

WE got the lisence to dive.

Triggerfish bate.

Our diver instructors:)

Vidare går vegen til Kambodsja den 28 februar:)

Siste finurligheter frå Sri Lanka..

2011-02-25T01:00:00.001-08:00

Ein dag då vi suste avgårde i bussen rundt på Sri Lanka satt eg å funderte over kva eg kom til å hugse best frå opphaldet. For å ikkje gløyma detta laga eg meg ei liste over små og store observasjonar, som eg her no vil dele med dykkJ

· Personalet på bussen vi tukkar rundt i består av representantar frå forskjellige religionar. Reiseleiar Nixon som er katolikk og bussjåfør og hjelpegut som er buddhistar. Dette medfører ein del vilkårlege stopp ved helgenar og Buddhafigurar for å be om beskyttelse og diverse.

· Overalt kor vi kjørte kom vi over Caltex besinstasjonar. Nokre plassar var der heller ikkje enkelt å identifisere kor ein kunne finne pumpa, men never the less, dette er vittig fordi det er same-case-senario i Kampala. (same same, but different)

· Etter det vart fri marknaden for teleselskapa, har det florert med ulike selskap. Vi enda opp med Etisalat opperatøren. Men det førte også til at den einaste kommunikasjonen eg fekk med omverda var dersom eg ringte, noko som var litt befriande, men også litt hardt for ei multimediejenta.

· Sri Lankesere likar å pynta, og dei har ein del artige skikkar. Som at dei heng blå bannere over vegen når det er ei tilstelning for det blå politiske parti, eller grønne strimlar når det er for det grøne politiske partiet. Dersom det førekjem ei gravferd, heng dei kvite strimler over alt i gatene.

· Urtedrikken Samahan, er ein drikk man skal ta til seg dersom man kjenner ein påbegynnande influensa. Its a boost!

· Roti er mat laga av kokos, det liknar lappar og er yummiJ

· Sri Lankesarar er veldig vennlege, og alle helsar. Gjerne når du er langt forbi.

· Ein finn mange hundar overalt i Sri Lanka. Men fordi buddhistane ikkje vil drepe dei, har ein starta ein stor steraliseringsprosess.

· Tuktuk er eit framkomstmiddel, ein slags moped på tre hjul. Som kjører vilt. Eine dagen i Negombo skjedde der ein kollisjon, og det vart viktigare å få tak i han som kjørte på den eine tuktuken enn å få dei skada på sjukehus. Kulturell sak.

· GDB- ingerfærøl, men lys og god.

· Singhalesisk skriftsspråk har veldig vakre bokstaver, runde og fine.

· Historisk sett har Sri Lanka mange basseng hugd i stein og dei er eldgamla, og skal romme kongen og alle hans koner i dei fleste tilfeller. Av og til kan ein lure på om det er kjønnsdrifta som har prega historia.

· Ein dag i Unawatuna på veg til hotellet small ei kokosnøtt i bakken rett bak oss, kva om vi hadde kome dit nokre sekund seinare? Coconuts actually kills.

· Overalt, langs alle vegar, i midten av ingenmannsland finn ein små sjapper fulle av kjeks, glasbrus, såpe, nøtter og bananer.

· Vi har maur i bussen.

· Stoty betyr takk.

· På veg frå Adams peak, nedover til låglandet kom vi over ein snodig sak. Menn med blomsterbukettar i handa som prøvde å selje dei til oss gjennom bussvindauge. Dersom dei ikkje fekk solgt, beina dei nedover den bratte fjellsida til neste gong bussen måtte bremse for ein sving og tilba oss blomane der. Dette fortsette langt nedover, og der va stupbratte stigar.

· Ein annan dag vart vi stoppa av politiet fordi vi hadde flytta på ei kjegle slik at bussen skulle klare svingen, og så hadde vi gløymd å sette den tilbake. Dette blir det ei politisak av.

· Ting på Sri Lanka tar alltid mykje lengre tid enn planlagt. Du kan enten nyte det, eller bli irritert.

Solnedgang Unawatuna

Sri Lanka, part 3.

2011-02-21T06:06:00.001-08:00

On the 8th of February we left Unawatuna to Sri Pada (Adams peak). To climb ca. 5300 stairs uphill to 2243 meters above sea level, just to watch the sunset. We started our climb 03.30 in the morning. The mouintan is a holy pilgrim mountain because Buddah is said to have set his feet there, and the apostle Thomas set his feet there (according to christians), and muslims say that Adam first came down from eden at this point.

Sunset

Tierd crew

Viewpoint

Downhill

Abit cold and tierd maggie at the top after a two and a half hour walk.

Going back down for a marvelous breakfast at the hotel.

Adams peak

Teapickers

Munk and a worker.

On our way down from the highlands we visited a tea plantation, as you can see on the pictures underneath. And futher we went to Nuwara Eliya to buy winter clothes. Mange merkekjeder får sydd kleda sine på Sri Lanka billeg (ergo fabrikkutsalg her)

Teaplant

Teafactory

On our way back to Negombo we visited a elephant orphanage. That was an amazing experience, the elephant came up close an where so hungry and cuddely. It was really awsome!!! Better then kissing giraffes in Kenya even..hihi..

Adorable elephants in need of a shower

Our last day in Sri Lanka (11th of February) some of us went to Colombo, the capital of Sri Lanka. Where i bougth loads of Samahan (miracle cure for flu), and pirate dvds. Ir was interesting to have been there, but we stressed to much to getting some mail shipped to Norway, but it was closed. Since we where flying to Malaysia the next day we had do share our overload amongst the whole group. People where so helpful, and once we finally got to Malaysia i shipped 10kg, but futher information about the next country I will share in my next blogpost.

Sunset at the railway in Colombo

Twin towers in Colombo

Sri Lanka, del 2.

2011-02-21T05:12:00.001-08:00

Den andre februar gjekk ferda vidare til Unawatuna. På vegen besøkte vi eit Helvetestempel, kor buddhistar hadde laga mange tegningar på ein vegg av konsekvenser av det man gjer i livet på jorda.

Utsikt bak Buddhas øyre.

Vi var i Unawatuna fram til 8.Februar. Dagane gjekk med til førelesingar,kyrkjebesøk, fest, strand, skilpaddeholding og avslapping. Noko bileta under oppsummerar. På veg til Unawatuna vart den offesielle RIA 2011 sangen laga, her skal dykk også få teksten på den:

Vi sitter her på bussen

Og den er ganske skral

Det har regnet i to uker

Og vi begynner å bli gal

Vi lærer veldig mye

Men sover ikke nok

Så det er jammen godt

At vi har Truls med som kokk

Snusen er det tynt med,

Toaletter likeså

Myggene er mange

Og gutta er for få

Ref:

Asia, vi har det bra

Asia, langt hjemmefra

Asia, vi er så glad

Asia, vil aldri dra

Snart får vi ei øl i hånda

Da kan vi slappe av

Og bare nyte livet

I et kjempelystig lag

Levi med familie

Både kone og sønn

Og åtte og tjue studenter

Det blir lite tid til bønn

Gutter med saronger

Jenter dekker seg til

De må jo være hellige

Før guttene blir vill

Ref

Trond med mikrofonen

Han prater dagen lang

Og deler viktig kunnskap

Om sitt yndlingsland

Levi har sin lidenskap

Som han øser av

Han pisker rundt studentene

De må alltid gå i trav

Sammen er vi sterke

Vi kan greie alt

Til og med lange bussturer

Selv om det går galt

Ref

Vidar i sanden.

Kristoffer og Trond på hotellet

Berget bak hotellet, der ei legende ifølge Ramayana var henta frå Himalaya med spesielle urter til hjelp for broren til Rama som vart skadd i eit slag, med demonen som hadde kidnappa kona til Rama, Sita.

The colorful beach.

Sweet turtle

Babyturtle

Helga og liten turtle.

Sri Lanka, del 1.

2011-02-21T04:48:00.001-08:00

For me, now I will start on my Sri Lanka blog (in the earlier days called Ceylon or just Lanka). That was almost a three week long adventure. We arrived at the 25 of January. After getting about 30 000Rupies out of the cash machine, we headed straight off to Negombo, west in Sri Lanka. The first day where just chilling at one of Sri Lankas many beautiful beaches. It was white as fare as your eye could reach, or almost at least

Solnedgang Negombo

After Indonesia, Sri Lanka was the country that was punched hardest by the Tsunami that went of the 26 of December in 2004. The second day in Sri Lanka we had a quite interesting lecture by our teacher on this island, Mr. Trond Frestad. And in respect of this beautiful country I would like to recreate some of that here:

Dei to etniske hovud gruppene på Sri Lanka er singhalesere som er buddhistar (Therhevada), og tamiliar som er hinduistar. Slik at dykk veit det før eg drar igong historia.

Mahavamsa (Sri Lankesisk del av Tipitaka som er buddistane si lærebok) vart til 600 år e.Kr. Ei av mytene der frå omhandlar ei prinsesse og ei løve (singha) som får sonen Vidjhaya, som er den første kongen på Sri Lanka.

Slik vart Sri Lanka buddhistisk: I Mahavamsa står det også om Kong Ashoka (frå India) som sendte sine to barn (Mahinda og Sanghamitta) til denne øya for å misjonere. Dei vart gladeleg tatt i mot av Kong Devianpia Tissah. Sanghamitta hadde også med seg ein stikling frå Bodhitreet som Buddha satt under då han fekk sin opplysning. Dette treet var vi faktisk å besøkte, og det er det eldste treet ein kan vite bakgrunnen på, det er 2240 år gammalt.

Vidare fekk denne Kong Devianpia Tissah i følgje Mahavamsa problem i ekteskapet. Han beskulda ein munk for å ha velsigna utruskapen til kona, og straffa han med å koke han levande. Men dette gav konge dårleg karma, så han måtte gjere bot for seg. Soleis sende han den vakraste dotter si ut i ein båt på havet med matforsyning for ein månad. Jenta dreiv i land sør (vart sendt ut i nord) i Tissah der Kavan Tissah regjerte. Han la sin elsk på denne fagre frøkena, og gifta seg med henne. Slik fekk dei sønene Dutugammunu og Tissah. I hovudsak er dette ei historie for å vise at Duttagammunu er barnebarn av Devianpia Tissah.

Vidare til Dutugammunu. Han var litt av ein opprører. Han gjekk i mot far sin, kriga med bror sin. Den viktigste historia om han er likevel om då han gjekk til krig mot tamilkongen Elara i nord. Dutugammunu begynte i sør og kriga seg oppover mot nord til han hadde samla heile Sri Lanka til eitt rike. Han er rett og slett ein slags Harald Hårfagre. Uansett, Elara var ein bra mann og Dutugammunu fekk dårleg samvit, sjølv om munkane rundt han sa Elara var berre eit dyr. Likvel æra Dutugammunu han, sa kun positive ting om han, og bygde litt Dagobaer og Bronsepalasset (ni etasjers sangha for munkar)

Kolonitida: Sri Lanka har vore under både portugisisk, hollandsk og britisk koloni. Som alle prøvde å få inn kristendommen i landet. Noko som gjekk så som så med kulturelle problem og språkproblem. Under britane vart der henta inn ein del indarar til å arbeide på teplantasjane. Britane opna også for ein viss demokratisering, og gav utøvande og lovgivande råd til både tamilar og singhalesarar. Under britane oppsto der også ein buddhistisk vekkelse med Olcott og Dharmapala i spissen, som ein reaksjon på kristen dominans. Olcott lagde også ein buddhistisk katekisme ut i frå ein vestleg akademisk framstilling av buddha, og opplysningstida tankar. Til å hjelpe seg med hadde han berre det som tidlegare var skrive på engelsk, ikkje ein gong heile tipitaka tok han utgangspunkt i. Alt som han ikkje kunne finne i sine oversitjingar om ritual eller trua på helvete blant buddhistar, meinte han var overtru. Likevel reformerte han buddhistmen på Sri Lanka. Fram til 1990tallet har det han har skrive vore rådane for opplæringa om buddhismen i den norske skule.

Nyare historie: Etter frigjeringa av Sri Lanka i 1948 er det i hovudsak to familiar som har styrt Sri Lanka. Bandaranaike (med verdas første kvinnlege statsminister) og Radjapakse klanane. Der var borgarkrig frå 1983 til 2006, med om lag 60 000 drepne. Etter Sri Lanka vart fritt var der ein veldig offensiv på at singalesarane skulle ha alle rettane, og tamilane skulle undertrykkast, dette førte til stor misnøye. Regjeringa gjekk inn for “Sinha only”, kor Sri Lanka skulle ha eitt språk, ein religion og ein nasjon, altså singalesisk. Slik vart LTTE (tamiltigrane) oppretta med ein ung Prebakaran i spissen. Etter kvart utvikla dette seg til å bli ei valdeleg terrorgruppe som dei fleste tamilar tok avstand frå. Denne gruppa vart felt etter Radjapakse vart valt i 2005, og han satte inn ein rydding mot nord som enda i 2009 då Prebakaran vart drepen. (LTTE hadde for øvrig laga seg ein eigen stat i nord, med eigen valuta, lover etc.) Per i dag er forholdet mellom singalesarar og tamilar betrakteleg bedre, og tamilar har dei same rettane som singalesarar.

This was a fast look through Sri Lankan history. Now over to our journey. At the same day we had this lecture we were told to be aware of beach boys in the area. They might rape, drug or rob you, or even worse. So be aware. The rest of the 26 we went for a massage, I was so oily when I finished that I felt like a fish. In Negombo we also actually found a restaurant that had pancakes, that was awesome.

The 27 of January we went for a dolphin safari at 0400 in the morning. So we jumped in our luxury coach (who would turn out to be a BIG part of my life in Sri Lanka) and headed for the sea in Kalpitya.

Team delfin lookie Lærar Trond kjem med frukost

Delfin from a distance..

Flippers floppers

Detta er ein skigard, ikkje akkurat lik den vi har i hagen Pappa?

Kva dette skilte sto for tok ikkje lang tid å forstå sidan Srilankesarar er overstadig glade i å bruke fløyta på bilen.

Plutseleg sa det pang,(var det ei bilbome?) nei det var ei, og denne staute karen måtte skifte dekk på bussen vår

After that we went north to Anuradhapura (that was as north as we would go in Sri Lanka). We spent two days there, in museeums and looking at Dagobas with relekvier (parts of Buddha, like footsteps, hair, elbow) inside.

Urinal for munker

Baise for munker

Bidee for munker

Dagoba, Bygd 140 år før Kristus av Dutugammeni. Den er verdas største byggverk frå antikken etter dei tre pyramidane i Egypt.

Inki and me infront of the dagoba with a releqie av Buddah sitt kragebein inni, eg var uanstendig kledd so eg fekk eit laken å dekke meg til med.

We also got to see the Sri maha bodi three, (picture above) which is the three Sanghamitta brought to Sri Lanka, and it was a branch of that three Buddha sat underneath when he got his enlightenment.

We also went to this place called Pleasure garden, a place for the king and all his wives to be pleasured 100 years before Christ.

Maria taking a dive in the pool. Til høgre i bilete kan du sjå omkledningsrommet.

Svingdør, Sondre og Minda

Bassengutgravning gjort 100 år før Kristus, menn på sykkel.

Verdas eldste verdskart??

The 29 of January we went to Sigiriya, built 400 etter Kristus, which is a palace on top of a mountain. One king built it because he was scared his brother would kill him. It took him 16 years to build, and when his brother finally came he went to meet him and got killed. On top of that mountain he had 500 wives and a lot of pools. What a life…too see pictures of that you have to go to either Inkis or Stines blog.

So futher on..

The 30 of January we went to see a cave temple, and then tried out some meditation at the place where Tipitaka was written. When you meditate you need to empty you head, do not follow your thoughts or urges or lusts. The past and the future don’t matter, only right now, this moment. It was difficult, but an interesting experience.

Inngangen til Grottetempelet

Det regna verkeleg hardt, legg merke til dei vakre fargane i tøyet.

Liggande Buddah, verdas nest mest lengste?

Rain, rain, rain…

Tipitaka, Buddhistane si heilage bok.

Trond og Kristoffer og munk i ei av dei mange grottene.

Oil…ofring..

Meditasjon.

At the end of the 30th we ended up in Kandy. Where we got to see Kandy traditional dance, dance. They also walked on kull and ate fire. Kandy is also famous for its tooth temple, where one of Buddha s tooth is resting. And we also went bananas at Pizza hut, that pepperoni pizza made my day in a way.

Kandydance.

Toothtemple, with Buddhas tooth

The 31 of January, night to the first of February. This is the time we spent with the Veddah people, the native people in Sri Lanka, Rathugala. When we came they greeted us with both hands (custom), all the children wanted to hold our hands. They had a welcome opening, and we celebrated that the school got new computers. None of the Veddahs knew English, so we smiled and took pictures of each other. Many of the Veddah people had really red teeth because of some leaves they like chewing. It was really special to be there, not many tourist are allowed to visit them. That night we slept in the floor, I slept on a blanket between m2 and Maria. It was an orchestra of snoring that night, and rather hard, but a nice experience. In the morning we went to visit some families in the rain.

On the way to the veddahs, the rain had made the road very bad. As you can see the big trucks are stuck.

But when the road opened again, all the busses tried to sneeke i køe, så vi lagde ein menneskeleg barriere, slik at vi skulle rekke The Veddahs før det vart mørk. Desverre var dette lite populært så politiet brumma litt til oss, og trua med anmeldelse. Men det gjekk bra til slutt.

New computers for the school.

The olders of the tribe.

Velkomen.

BEautiful VEddah girl.

Vi fekk halssmykker av blomar heile gjengen.

Guitarheros.

Erlend prøve lære vekk akkordar.

Kveldsmat.

Veddah boys.

Housevisits.

Eg og Maria har investert i regnjakker, the gremlins?

Typical Veddah house.

The 1th of February our journey continued to a unique place called Katragama. Which is both a place and a God. Its a place where three religions prays, sacrifice and meditates together, in Hinduism, Budhism and Islam. Hindues believe its where lord Murugan lived his life with his veddah wife Valli. The Buddhist believe Katragana converted to Budhism, that is why they can continue going there. And muslims believe its where Al-Kidr, Moseses teacher lived.

Muslim temple

The place with the fence in the left corner, both hindues and buddhists crushes coconuts after they praied for something. if the nut breaks, you prayer is heard. If not you wont get your wish and blessing.

Enterence

Kuala Lumpur, Malaysia

2011-01-26T07:50:00.001-08:00

Då var tida for å forflytte seg, så etter 40 minutt fredag 21.01 i fly enda vi i hovudstaden i Malaysia, Kuala Lumpur. Då vart også blid dates på romma innført, slik at vi trakk kven vi hamna på rom med. Eg hamna med Sigrid, ei koseleg frøken frå trøndelag. Plassen vi skulle bu på var Chinatown inn, midt i Chinatown. Altså minikina delux. Der var marknad rett utfor døra, men medan vi gjekk der å kika bygde dei det plutselig saman, so vi måtte finne ein tricky måte å kome oss inn på hotellet att, gjennom alle bodene.. Denne freedagen reiste vi også på heimebesøk til Metodistkyrkje folk. Veldig spanande og veldig likt cellegruppe opplegget frå Salem. Det var ein særs flink talar der, som preika om korleis ein må beholde noko av det særegne med sin kultur, sjølv om ein velgjer å bli kristen. Pluss han sa masse artige saker, so eg e ganske sikker på at mamma og pappa hadde ledd av og. Tenk å vere nesten på andre sida av jorda, og nestan ha same humor so dei som bur der.

Husbesøk i Baptistkyrkja, Maria, Sandra og Liv Randi.

Syng og vær glad..

Engasjert taler..

Fremst er Nancy, vår sjåfør for kvelden.

Min nye ven med masse energi.

Besøk i Hinduempel, Laurdag 22.01

Stine tek ein pause.

Besøk i statsmoskeen i Kuala Lumpur

Nice i lilla..say no more.

Kek Klux see, med Gan nin statue i bakgrunne, her endar Thaiposam for dei i KL.

Inne i hula der statuen er, som var fylt med aper, høner og duer.

Utsikt frå toppen av trappene.

Ape spiser banan.

Kan dykk sjå Stine, Maria og M2?

Vidare denne laurdagen vart det sigthsing med Ariff som tok oss med til der dei fleste statsbygningane er. Der var mykje ny arkitektur og store bygningar. Ca ein time frå sentrum.

Kakeeting med Ariff på Nandos

Striking a pose foran der statsministern bur..

Get ready to jump..

Its all from a bridge..

Petrona twin towers in Kuala Lumpur by night

Utsikt frå monolitten, lik den i Trondheim, Seattle..osv

Kuala Lumpur by night

Eating good food at hard rrock cafe, vi mistenkte at der va kjendisar (american rappers) bak meg (som tek bilete) utan at me klarde å identifisere dei. Dette kunne vore kva som helst by i verda, gløymde heilt kor eg var.

Dagane i Kuala Lumpur gjekk med til ein liten influensa,mykje handlig. Eg og Stine skulle prøve å finne oss eit kjøpesenter, og etter ein times gange fann vi fram, sjløv om vi delvis gjekk på måfå. Vi hamna rett attemed bb plaza. Slutten av shoppingrunda enda med ein herleg fotmassasje nestan rett attmed fortauet, for berre 50 NOK. Dessutan var denne byen full av Hello Kitty effektar, so berre gled deg Eira:) Ein dag (mandag) gjekk vi også på eit anna kjøpesenter med innvendig rullebane, og eigen Kenny Rogers resturant, og med crazy mange etasjar. Det var artig det. Siste dag i KL var tirsdagsmorra klokka to då ferda vår bar vidare til Sri Lanka (som for øvrig er her eg sit no) og detta landet er så langt fantastisk!!! Gled dykk til vidare beretningar:)

Forresten ein liten observasjon; Malayar er veldig glad i boyband, og eg har funni ut at det gjer meg veldig glad av å høyra på, overraskande nok..hihi

Thaipusamdagen.

2011-01-24T06:51:00.001-08:00

Thaipusam er altså ei feiring for hinduistar der dei gir kavadi (ofringar) til guden Murugan. Denne onsdagen (19.01) gjekk dei som hadde bønner til Murugan ei strekning på omlag 4 km med krokar eller vel vel (spyd) gjennom ulike delar av kroppen. Ein kan gå med kavadi for andre enn seg sjølv. Ein kunne denne dagen sjå mange familiemedlemmer som støtta oppunder dei som valde å gå med VEL. (med forbehold om litt faktafeil grunna kort tid på nettet)

Thaiposam parade, tempelbesøk og karaokenight

2011-01-24T05:54:00.001-08:00

Onsdag 19.01 var det big Thaiposamparade for hinduar til ære for Murugan. Der ofringar (kavadi) vart gjeve til han medan sølvvogna vart trukke gjennom ein viss distanse.

Lene, Anine, Sigrid og Liv Randi i sari, klar for Thaiposam.

Ofringer til Murugan, og sølvvogna.

Ku og sølvvogna

Kva kan man ikkje ha på mopeden?

Besøk i kinesisk buddhistisk tempel. Tempelet var gedigent og mykje å sjå. Bon apetit.

Maria Nese og Herr Buddah

Maria Lyse og Herr Buddah

Frøken Stine og Herr Buddah

Utsikt over Penag frå Tempelet

Ein fin liten blome…

Så på slutten av denne fabelaktige onsdagen kom eit av høgdepunkta for turen så langt. Karaokenight!!! Kor vi kjørte med Nazrul og Taha til eit kjøpesenter i gokk der vi leide eit privat karaokerom inkuudert buffe, noko so gjorde at all frukt, mat og drikke kom strømmande i breie flommer. Alt dette betalte vi i overkant av 50 RM (ca 100kr ) for. Det var rett og slett ubeskrivelig gøy!!

Team Party Karaoke.

Vi pre-feira-bursdagen til Stine som egentlig er den 29.jan.

Dancing Queen!!

Ailien song…I will aurvive!!!

Tirsdag 18.01 gjekk med til forelesing og intevju av desse to karana under, som viste seg å vere mangemillionæra i nice cars so tok oss på lunsj (eller egentlig vart eg med fordi dei ba Inki og Stine om å ta med ein tredjeperson, so sånn er det berre av og til)

Taha og Nazrul og dei tre musketera foran dekorasjonar til det kinesiske nyttåret som er rundt den 13-14.februar. Vi går no inn i kaninens år.

As the days goes on in Penang..

2011-01-23T05:44:00.001-08:00

Mandag 17.01 i Penang gjekk med til besøk på eit muslims universitet, med hevtig debatt rundt Allah striden. Som stort sett går på om andre religionar enn islam skal få bruke namnet Allah på gud. Kor det allereie har vore ei sak til høgsterett det har blitt stadfesta at det er lov i det Malayiske språket. Men saka er framleis aktuell.

Denne dagens sitat kom fra Camilla; “We want a battle of water!”

Eg prøvde også å finne fram til eit legekontor i denne storbyen, først hamna eg innom tannlegekontoret. Og etter eg har sagt kva eg vil ha legetime for ser resepsjonisten litt på meg før ho seier at ho trur eg då bør gå til legen. Litt flaut, men etter ein medium lang gange fann eg meg ein klinik med ein særdeles hyggelig lege, berre at når eg skulle betale medisinen, so skulle legekontoret stenge frå fem til åtte so då måtte eg vente. Men alt ordna seg til slutt.

Denne mandagen var det også duka for ein heftig hattefest, og ein rykande gøy kveld på disko:)

M2 og Stine ready for hats night out.

The three musketers and their hats

Sandra rabbit

Inki and Maria, to fine fruer

inki and frøken yong ying Helena

Muslimsk universitet, debatt

Med fare for å bli litt for detaljert her så gjekk søndag 16.01 i Penang med til ei Katolsk messe. Kor når vi westerner ville gå fram til nattverden viste det seg at det er kun katolikkar som kan ta imot, men heldigen vart heile opptrinnet redda av at presten gav oss ei velsigning. Denne søndagen var vi også i eit Krishna tempel kor vi fekk mat etter tilbedinga, og fekk gjort eit intervju om helbredelse. intervjuobjektet vårt sa til ettertanke at helbredelse kan oppstå i alle religionar. For slik som at mange vegar leiar til Kuala Lumpur, kan mange vegar leie til Gud. det som var spesielt var at vi intervjua nokre kristen seinare på kvelden, og det dei kom fram til ligna dette utsagnet også.

Denne søndagen gjekk også med til ei ny runde med antibiotika til dei ulydige mandlane mine.

Eit sitat som er tidlegare har gløymd å ta med frå Lankawi var etter Inki hadde kjøpr seg skjørt og dama i butikken var særs fornøgd og sa til henne: “can skirt, can dress.” Etter dette har denne kombinasjonen blitt min standard i mange kleskjøp:)

Ladies in Krishna temple

Krishna service

Tempelbesøk i Penang.

2011-01-23T05:11:00.001-08:00

Då har vi vore ei langhelg her i Penang allereie. Som rett og slett er ein storby. Vi kom seint fredag 14. januar. Dette ser ut til å vere den delen av Malaysia der ein finn flest kinesarar og tamilar. Vi starta fredagskvelden med å gå på chinese food court. Som var ei samling av mange “resturantar” med bord i midten, og so kunne ein gå langs kanten å velje kva mat ein ville har. Der hadde masse forskjellig. Det meste kunne ein få frityrsteikt med ris. Underhaldinga var også lett karaokish versjon av eit utval songar frå dei siste fire tiår. Vidare på laurdagen farta vi rundt på ulike tempelbesøk. Vi var innom alt frå eit kinesisk buddhistisk tempel, kor ein kunne bli spådd. Så gjekk turen vidare til tibetansk buddhistisk tempel, der vi kunne sjå oske frå ulike buddhaer vokse og skifte farge etter kvart som åra går. Tempel nummer tre var eit kinesisk taotisk tempel, med mykje røkelse både inni og utanfor. Det siste tempelet denne laurdagen var eit hinduistisk tempel for Murugan, der vi også fekk vitja ein punja messe.

Kinesisk buddhistisk tempel

Tibetisk buddhistisk tempel

Kinesisk taoitisk tempel

Hinduistisk Murugan tempel

Leaving Langkawi, going for Penang.

2011-01-17T02:24:00.000-08:00

On the boat to Penang.

Turistar...

Stranded little mermaids.

Limbo baby!!

Take a chill in the waves.

Inki studying hard!!!

School visit, @ 17 year olds. Maria and Minda tutoring.

Frå måndag 10.01 har det gått mykje tid til skule, eting og soling kort oppsummert. Eg og Inki har våga oss i massasje studio, det var digg. Bortsett frå at det skulle ta over nestan tre dagar for å få ut olja av håret. Vi har også vore på skulebesøk og lærd dei om Noreg, og snakka litt med elevane om skule og fritidsaktivitetar. Pluss vi har lærd ein ny song som goes like this:

“Open banana, open banana. Peace banana, peace peace banana. Smell banana, smell smell banana, eat banana, eat eat banana. Close banana, Close! (klapp)”

Etter timar i sola får ein litt behov for å leike limbo og stranda havfrue som ein kan sjå bileteresultat av her. Det gav også nyfikne Malayar ønske om å vere med på fotoshooten. Fredag 14.01 var tida komen for å forlate Langkawi, og reise vidare med båt til Penang. Det eg vil sakne mest er “Red tomato” attmed hotellet vårt Amzar. Kor betjeninga var stors sett beståande av “katoyys”. Men ingenting slår ein fresh orange juice eller omeletten. Når det er nemnt bør eg også ta med mexican place, med den sjukt gode nachosen, og kinesiske “Lucky” (for non muslims only) med den digge red curryen. Ein kveld verdt å nemne og er den klassiske “Greys” kvelden utan grey vell å merke. Då tok Stine, Inki, Margrethe V. Maria og eg ein tur på ein italiensk resturant, og fleska til med både brus og kake. Store delar av måltidet gjekk med til latterkrampe, så det vart ikkje mangel på endorfiner der i gården nei. Bjeteninga kom bortom nokre gonger å lurte på kva vi hadde røykt, og om han kunne få, og om vi visste det var ulovleg. (berre på tull då sjølvsagt)

Når man studere ulike religioner merkar ein at det blir ein del av kvardagens diskusjonar. Det går sjeldan måltid der ein ikkje er litt innom livet etter døden. I den anledning vil eg også meddele at me har bestemt tema å skrive om: “ Helbredelse i ulike religionar.” Om me har allereie mekka eit eintervju. Så vi er på saken.

Monkeyday

2011-01-15T17:54:00.000-08:00

Øde strand, fram til vi kom..:9
Eaglefeeding.

Island in the stream, that is what you are..

Maria skeptisk to crossing the paths of the monkeys.

Cowboy pose not with the vulcano but the lake from at collapsing cave.

Monkey king, did u knw monkeys could swim?

M2 og Helena på farta.

Øyhoppingsbåten

Vi befinne oss framleis på Langkawi, stort sett i nærleiken av Senang beach. Denne søndagen 09.01 reiste vi på øyhopping i området. Vi vart frakta rundt med nokre kjappe båtar, og skjærgården var lova å kunne måle seg med Sørlandet sin. Og det var den verkeleg. Det var herleg å kjenne sjøsprøyten i andletet. Først skulle vi hoppe av på ei øy der apane regjerte, og sjå ein innsjø fanga i ein vulkan. Men det viste seg at misforståingar i språket har gjort til at det viste seg slett ikkje å vere ein vulkan, men ei tidlegare grotte som hadde styrta saman, og laga ein innsjø.

På veg ned att vart ymse medlemmer av klassa antasta av småaper. (forresten lærde eg og at apar kan symje) Som ikkje det var nok stakk nokre av medlemmene av klanen av med ein sekk, for å ta ut lommeboka å rive den i stykker. Men etter iherdig innsats av dei barskaste i gruppa, klarte vi å lure apane til å gi frå seg restane av lommeboka. Det var mykje action på ein dag, konklusjonen er soleis, ikkje mat apar, og ikkje gi frå deg det du har. I kampens hete hadde eg til og med ein liten lure ape på ryggen som ville få betre utsikt over kva som skjedde, men med eit lite klaps hoppa den av.

Vidare på øyhoppinga var vi å mata ørner. Det kom flygande ein gedigen gjeng etter det vart kasta litt fisk i vatnet. Alt for turistane. Øyhoppinga enda på ei øde strand der vi fekk ein time til disposisjon til å kose oss å bade. Dessverre vart det raskt avbrote av nyfikne aper som viste seg å vere småsultne.

Landkawi rundt om!

2011-01-11T21:51:00.000-08:00

På veg opp i Cable car.

Margrethe 2, Inki og eg i høgda.

Sjølve cable car gondolen.

Helena, Sandra og Maria på veg i ned att.

BLack beach resort, nord i landet

Stranda rett med hotellet by night

Gitarhero

Rett nedfor her vi bur ca.

Langkawi, Malaysia

2011-01-11T06:57:00.000-08:00

Langkawi

Då har me landa her på øya Landgawi i Malaysia den 5. januar for å vere nøyaktigJ Dagane går med til å studere frå kvart over ni til tolv med ein særdeles inspirerande lærar Levi. Etter dette kan det bli ein tur til stranda eller kike litt i butikkane, eller sitte under air conditionen. Dei første kveldane me var her gjekk med til blind dates på tilfeldig utvalgte resturantar. Ein ypparleg måte å bli kjend med resten av klassa her nede. Her hin kvelden enda heile gjengen opp i sirkel med ymse gitarspel, og ein liten folkedans frå Gudbrandsdalen utførd av dei fem karane so er med på turen. Kvelden resulterte også i eit salsa/merenge kurs på Yellow cafe. Var faktisk så griseheldig å fekk danse med innstruktøren. Men det var ingen enkel sak kan eg avsløre.

Denne første veka har også inneheldt ein spanande besøk på “klinik and surgery” for min del, der eg kom attende med ein pakke oransje tabelettar, ein pakke blå og ein pakke antibiotika mot to særs lite samarbeidsvillige mandlar.

Søndag 9.januar tok heile gruppa ein tur nordover i landet. Vi leide seks bilar, noko som gjorde at eg og Inki fekk testa “skillsa” innan venstre kjøring. Noko som gjekk heidundrande flott. Eit lite sitat frå Inki underveg: “ Det er betre at vi bråbremse av og til…istanden for at vi ikkje gjer det.”

Først gjekk utflukta innom Cable Car, kor vi tok gondol ala Ulriken ca. 700meter opp i fjellet for å sjå på utsikta over Landkawi. Vi kunne faktisk sjå over til ei av øyene i Thailand. Høgdepunktet på toppen var nok då vi skulle ta gruppe bilete og ein gjeng Asiatarar kasta seg inni bilete til oss, lærar Levi fekk til og med ei e-post adresse ut av det. Så bar turen vidare til medium fjellklatring og bading i kulp. Resten av dagen vart til brakt på Black sand beach heilt nord i landet. Som hadde eit særs lukseriøst hotell, der me snakkar brettekant på dopapiret, og gratis vassmelon dersom ein sit å ventar.

Kulturelle intrykk:

- Det er tre folkegrupper i hovusak i Malaysia; malayer, tamiler og kinesere.

- Folk flest går med tudong, hovudtørkle i allverdas fargar. Ein kan til og med på kjøpt det i heildekkandane badedrakt

- Malaysia har faktisk mange ting til felles med Uganda, som luktene (fann dessverre ut at det var søppelbrenning). Men mange smakar og floraen er mykje lik. Og folka er like i oppførselen (lett stirring er tingen, hehe) neida..dei fleste her er veldig vennlege og hjelpsame. Nesten er den største forskjellen på kontinenta er at ein ikkje får raud sand over alt eller på alt, fordi sanden som klistrar her er kvit!!

- Mopedkjøringa til folk flest her går under regelen; der er ingen reglar.

Elles trur eg detta skal bli eit fantastisk halvår som kjem til å suse av garde. Med masse av intrykk og fantastiske ting å sjå.

For flerie spanande bilete logg deg innpå ein av dessa også:)

http://stineptur.blogspot.com/

http://inkiswan.blogspot.com/

Travelroute..;)

2011-01-03T10:51:00.000-08:00

London darling!!!

2011-01-03T10:16:00.000-08:00

Here are some cookiechrunches from New years week in London:)

Leyton, street of the week:)

Kristine and me at New years eve.

Shinie new shoes...

Disko shoes.

Oxford street.

Kuala Lumpur next...:)

2010-11-03T10:28:00.000-07:00

My Child,You may not know me, but I know everything about you. Psalm 139:1
I know when you sit down and when you rise up. Psalm 139:2
I am familiar with all your ways. Psalm 139:3
Even the very hairs on your head are numbered. Matthew 10:29-31
For you were made in my image. Genesis 1:27
In me you live and move and have your being.Acts 17:28
For you are my offspring. Acts 17:28
I knew you even before you were conceived. Jeremiah 1:4-5
I chose you when I planned creation. Ephesians 1:11-12
You were not a mistake, for all your days are written in my book. Psalm 139:15-16
I determined the exact time of your birth and where you would live. Acts 17:26
You are fearfully and wonderfully made. Psalm 139:14
I knit you together in your mother's womb. Psalm 139:13
And brought you forth on the day you were born. Psalm 71:6
I have been misrepresented by those who don't know me.John 8:41-44
I am not distant and angry, but am the complete expression of love. 1 John 4:16
And it is my desire to lavish my love on you. 1 John 3:1
Simply because you are my child and I am your Father. 1 John 3:1
I offer you more than your earthly father ever could. Matthew 7:11
For I am the perfect father. Matthew 5:48
Every good gift that you receive comes from my hand. James 1:17
For I am your provider and I meet all your needs. Matthew 6:31-33
My plan for your future has always been filled with hope. Jeremiah 29:11
Because I love you with an everlasting love. Jeremiah 31:3
My thoughts toward you are countless as the sand on the seashore.Psalms 139:17-18
And I rejoice over you with singing. Zephaniah 3:17
I will never stop doing good to you. Jeremiah 32:40
For you are my treasured possession. Exodus 19:5
I desire to establish youwith all my heart and all my soul. Jeremiah 32:41
And I want to show you great and marvelous things. Jeremiah 33:3
If you seek me with all your heart, you will find me. Deuteronomy 4:29
Delight in me and I will give you the desires of your heart. Psalm 37:4
For it is I who gave you those desires. Philippians 2:13
I am able to do more for you than you could possibly imagine. Ephesians 3:20
For I am your greatest encourager. 2 Thessalonians 2:16-17
I am also the Father who comforts you in all your troubles. 2 Corinthians 1:3-4
When you are brokenhearted, I am close to you. Psalm 34:18
As a shepherd carries a lamb, I have carried you close to my heart. Isaiah 40:11
One day I will wipe away every tear from your eyes. Revelation 21:3-4
And I'll take away all the pain you have suffered on this earth.Revelation 21:3-4
I am your Father, and I love you even as I love my son, Jesus.John 17:23
For in Jesus, my love for you is revealed. John 17:26
He is the exact representation of my being. Hebrews 1:3
He came to demonstrate that I am for you, not against you. Romans 8:31
And to tell you that I am not counting your sins.2 Corinthians 5:18-19
Jesus died so that you and I could be reconciled. 2 Corinthians 5:18-19
His death was the ultimate expression of my love for you. 1 John 4:10
I gave up everything I lovedthat I might gain your love. Romans 8:31-32
If you receive the gift of my son Jesus, you receive me. 1 John 2:23
And nothing will ever separate you from my love again.Romans 8:38-39
Come home and I'll throw the biggest party heaven has ever seen.Luke 15:7
I have always been Father, and will always be Father.Ephesians 3:14-15
My question is…Will you be my child? John 1:12-13
I am waiting for you. Luke 15:11-32

Love, Your DadAlmighty God

2010-09-14T05:24:00.000-07:00

“Love is patient and kind. Love is not jealous, does not boast, and is not arrogant. Love is not rude, love is not selfish, and is not easily angred. Love does not remember wrongs suffered. Love is not happy with evil, but rejoices with the truth. Love bears all things, always trusts, always hopes and endures all things. Love never fails!” 1 Cor.13

På loffen i Arendal...

2008-04-20T11:08:00.000-07:00

jammen here the other day...more specific yesterday me n Joanna packed our bags n headed 4 Arendal, to visit Roger n Charles…n also Rocklain where lokking…so just one more weekend as african queens...or something in that direction since our host where excellent..

Joanna, Charles, me n Roger...

Potetmannjen, somebody has to work...

While the rest of us is still in the sofa....It is not easy living u know...

Touch of african drying of clothes in Nednes

Touring i strøket..

Charles sniffing løvetann...yellownosa..

Teaching Charles to get picked up...haike på godt norskt..

Medan andre vil heller vente på bussen..

Antasting av statuer...

Monkeys go wild...sjerpings Jo...

Last days in the African dream...

2008-04-20T10:32:00.000-07:00

Nokre cokies frå ymse siste stunder rundt om i det kjære Uganda land...

Kyambogo i fredstid frå kvileparken..

Eg og venaste Diana i siste diciplerings studier..

Samesoleis med Vivian..

På veg utanfor Focus kontoret...eller rett og slett ein veg..

Foringstid hjå Prince og Robert...

Siste gange frå byn og heim...

Last walk i Wandegya...eller Wandegea...eller..wandegye

Siste nøtte og hard corn handel...

Min venaste Johanne utanfor det lydhøge Kiwamberembe hostellet...

Siste tannpuss in Amsterdam...eller første?

Mission Camp in Gerenge..

2008-04-11T05:02:00.000-07:00

Mission camp has also been on. From the 19-24 of March we spent our days in Gerenge, Entebbe. It was a good camp, learnt much about God and religion and stuff. I don’t know about you, but I was so blessed. Also I was in charge of one of the bible groups, I was a bit nervous in the beginning but I think we came out of it with some more knowledge. Two of the not so good parts of the camp were the increasing number of spiders in my bed, and in the party tents, and the rain that tried to wash us away. The camp contained a lot of interesting subject and happenings. One thing I tried to develop during the camp was my speaking in tongue ability. But after one Macarena and two Schatman came out of my mouth in stead, I think I am to realise that speaking in tongues is not my strongest gift. But I have other good qualities. hehe..

Vicky in the mood 4 swimming...

Thaddeaus in the mood for smiling...

Uncle Sams son, Timothy in the mood for ooooooing...

Jo & me & Joel in the mood for lectures...or something..

Then came the rain...bippetyboppety..

Sam and pinky Prince....

Culture night preparations...since me and Jo wanted to blend in as we where about to dance the traditional western dance from Jinja somewhere...Afterwards we eat goat for the record...

Mberra n back..

2008-04-11T04:09:00.000-07:00

From the 15 of March to the 17 Johanne and I went to Mberra in the west to Miriam’s home place. In other words we went to heaven of Matoke....

Sylte i Kampala

Busserull i bussparken...i bakgrunnen heng fortsatt CHOGM plakata...hm..

Mberra by..

Bildekk-lage-sko-mannjen

Get all the Matoke u want in the world...devined...

View from Miriams village...

On Palm Sunday we turned our nose towards Kabale, about two hours closer to Rwanda. That felt almost like coming home, with steep hills and mountains and the cold. Quite interesting to see how they had divided their gardens in a most strange sideway way. Also we went to Lake Bunyonyi . as a result of that Jo and I went in a wood canoe trying to make sense out of the wind direction. Felt a bit like Pocahontas. After this trip I am proud to say...I almost like Matoke;)

Shaking palm leaves in church on Palm sunday

The streets of Kabale...or mountains delt i gårda maybe...

Mi & joanna & our new hottie...

Lake Bunyonyi, deepest in Uganda with 6500ft

Hm..I wonder if the bus migth be sligthly crowded on our way home...

stuff that has been going on

2008-03-30T10:26:00.000-07:00

Early March Kyambogo campus was looked down. Mainly because of teachers not satisfied with their salaries, and that made the students go a bit wild. The day the rebelling started I was actually in the chapel and wondering why so few people where gathered. Suddenly a saw a police tanks passing by, and a lot of fast cars packed with police, and the air smelled funny. Later I where to find out that is was teargas. But for me that was about all the drama I got.

Mulago hospital visitors
One sunny Thursday I and Joanna got to join Thaddeus at the Mulago hospital. For the record that is where last king of Scotland were recorded. That trip turned out to be quite a trip for someone a bit afraid of blood and sick people. First we entered the intensive department of the hospital. Not exactly like Norwegian health rules I would dare to say. We walked around to see in the different floors, for babies, broken bones, burns and so on. People where squished into small rooms with many others, privacy is not even a word with meaning. I felt a bit like a mixture of a tourist and an alien, knowing that if I fell sick, there would be a pretty comfortable room waiting for me on the top floor.

Pancakes
Again since valentine we tried to make pancakes, but this time with Robert and Prince. I would dare to say that the result was quite excellent.

Chilling vanilling Robert...

This one I think he would have 2 answer 4 himself...

Dama i deiga..

Dyrene i Afrika og alt de har å gjøre...

Gulu trip

2008-03-30T09:56:00.000-07:00

Flower power

Not easy to always try updating your blog, berre så det e sagt..but I will try taking a brief summarize of the last happenings in February before I go on. In the end of last month I have grown one year older. But the pictures from that day you have to see on Joanna’s blog. It was a really good day, even got Mirinda orange on my bed, and a surprise party, it was særdeleisen awesome!! In the beginning of March we have also been to Gulu. And here is how that went:

On the road again..

monkey buisness..

Turkey onthe road..

tatt av vinden...

The streets of Gulu

After a good African waiting period early in the day Young Christian, I, Joanna, Justine and Eddie jumped in to the Focus pick up heading for Gulu in the north. We where soon to discover that the car had a small handicap: all the seats we turning slightly towards the right. Quite interesting I would say. But it turned out to be a fun experience on our seven hour drive on these bumpy roads. Justine actually managed to sleep some, but soon she ended up behind my back in an acrobatic way. The second day on our journey we attended a “light the fire at campuses…” conference. That was a whole lot of Ugandan singing, and less speech. The second day in Gulu we went to a refugee camp close to the university in Gulu, fourth biggest in north at this point. It used to be even larger but many are travelling back to their villages because the situation is calming down, and hopefully the over ten year long war is over. At the camp most of the kids where quite curious about us, and soon we had a long tale of children behind us. The mzungus also got attacked by some cows, just as entertaining and amusement for all the children watching us.

Nyfikne barn..

sterke karen...

To walk around in the camp felt like being inside or on a TV screen, it didn’t feel real. This is something that only happens in fare away places. Looking at the kids with big stomachs, dirty clothes and smiling faces made me realise that my thoughts were old because now I am in Uganda. We where told that the biggest problems in the camp are food, water, hygiene and actually the most basic needs. During the day most grown ups walk back to their villages to sow or harvest the food they eat because the land around the camp is to dry to make anything grow. The people at the camp get some support from the UN and Red Cross, but they can’t rely on these supplies because they don’t come at regular times. Around the camp many guards walking and looking after the camp, they lived in small huts just outside the area.

Vannhenteplass...vilegtru..

Puss puss so fe du ein suss...

Audition,Valentine and moving...

2008-02-27T07:24:00.001-08:00

Here one week in the beginning of February on my walk to Kyambogo some guy came up to me and said: “hey you, do you wanna act in a Ugandan movie?” After he explained the plot about gorillas attacking tourist, and the where lacking some mzungu people we agreed that I would call. Sadly we were away when the second audition was, so it is not easy to wanna be a Ugandan movie star:)

Since the students finally came back in the fare beginning of February I finally started my discipleship with my two friends. That was quite good. But I soon discovered that my talking had to be less, and the disciplined had to talk more. But anyways I am starting to be a ringfox on the loud prayer contribution.

Valentines

Valentines was quite a good event. First me, Joanna, Janki and Vicky went for a romantic picnic in the Kyambogo pastor’s garden. We had self made pancakes, cupcakes, biscuits. Vicky had made a beautiful flower decoration for the occasion. So romanticJ after that the Norwegians and Joel went to the movies, to watch Atonement with all the different Ugandan couples. The cinema was decorated with all kind of read balloons, ropes etc. And as we soon discovered red and black is the official clothing code today. Love today…

Romantikk i hagen til rektor

On tapping moving feet
About two weeks ago, it was decided that we would move out of our host family of different reasons. But that also meant we had to go window-shopping for a new place to live. The first week we ended up at Uncle Sams place. Lucky for us the mosque neighbour had broken their speaker, so no five o’clock in the morning prayer. The second week we got a room on the ground floor in a hostel in Wandegeya. I suspect it hadn’t been washed in quite some time. There was a Titanic hand on the wall.

Gamlerommet

cleaning...collecting bottles?

Here the other day I also had to go buy myself a new mattress. First I went to bargain on the market in Wandegeya, when we decided on a price I had to place the thing on my head and carry it back to the hostel. And I tell you, it is hard balancing a thing like that when there are people everywhere, and you even have to cross a jammed road.

on the road again 2 Soroti & Mbale

2008-02-27T06:44:00.000-08:00

Eddie bilar inn i solnedgangen

Vi attenda og eit brylllaup i Soroti...her ser ein nesten litt av medgifta..

Meg i strekk..

Johannes i strekk

Veg fra Soroti til; Mbale

The second weekend of February we went to Mbale and Soroti in the east. That was an interesting trip. We drove 140km/t all the way in Eddie’s small white car, with me, Becca and Joanna squashed in the back seat, and Dennis and Eddie in front. It took us about four hours. The first night we slept on the airport area in Soroti, in the apartment to a nice lady called Joan.

Alt kva ein kan ha pao ein sykkel forts.

Dennis og Jo

Geoffrey og Becca

Enda meir ein kan ha pao sykkelenstill going strong...matoke...

The second day we spent in Mbale with Lisbeth. There we right away through us over her and Marias New Norwegian magazines. We had béarnaise sauce and mushrooms for dinner the first time in ages. In the evening we went to see the final in African cup between Cameron and Egypt. We ended up in a crowded jordhut in the slum, where they had to small TVs fare away, one showing the final and the other the English league. For supper we had delicious waffles. Superlichious. The next day we joined Lisbeth 4 work at CRO. We went out to look for street children that did not come to the project that day, because they where to busy collecting iron to sell. One boy tried to open an oil filter to get steel from there.

Mbale del 1.

Lisbeth og Johanne pao CRO..

Mbale del2...

Later that day we met up with Eddie and those, and went for a number of house calls before we turned back our nose to Kampala. In Jinja we took a small stop and eat roasted corn…jummi all after all it was a great but busy trip…and as you can read the food ment a great deal..hehe

Johannes elefant underhaaldning etter mange husbesook..

Potteplanter

Viss vi ser eit vrak midt i vegen mao vi...

kvelve det...

Slik at det ikkje ligg midt i vegen lenger...

Tororo and back...

2008-02-12T07:52:00.000-08:00

Meg og ho Johanna foran Tororo rock..bra sikt? el sa du sikting...

Familien Robert...

Robert..

Cassava og maize...

Ogamba khi?

Nyskjerrige Per..

Tittei..

Stoltaste storebroren...trur eg..

Inn i Roberts hus og hage..

Pippi Langstrompe

Slik ei stro hytta...

Dagens underholdning...

Ein ananasplante...tru det eller ei..

The first weekend of February we travelled with Robert to his home town in Tororo. It was lots of fun. It took about four hours on highly bumpy roads for 13 000 Ush. Tororo was a sweet little town, with few cars and a lot of bicycles. We also saw the famous Tororo rock. The second day we went to Roberts’s village. As it turned out it was really hard to get a taxi, we waited for hours. After that it took 1 and a half hour walk to his village. But I t was lot to see, and people to greet along the way. For the first time I saw a pineapple plant and it was not what I had imagined at all. Strange plant! On our way back we got entertained by a group of kids, which resulted in these pictures.

Januarsalget?

2008-02-12T07:27:00.000-08:00

STEM- retreat 16-17 January in Banana village

Idyll...
Apekatten Ara are veit du ka ho kan?
Svolta simba...

Justine og Joanna..
Miriam i dans...
Janki dansen...

MIn framtidige ektemann..

Nye bekjente og dear ones...
Eddie mos...
Sam i slaget...

We traveled to Entebbe to the idyllic Banana village, to live one night in straw huts. Really peaceful. We also had a small trip 2 Uganda wild life center 4 visiting some of our long lost friends. We actually saw them bring in a new alligator, but it had to crazy eyes to be patched yet. The rest of the two days we evaluated, discussed and concluded last year and the future 4 the coming year. We also played a lot of scrabbled and cards.

That following weekend we had to let our Kenyan refugee friends go to new destinations in Cameron and Tanzania. So we had a small fare-well partey, in Fang fang Chinese restaurant. And since this time it was a special occasion we got a hand made melon basket. Olalala…
Melonhode...

Tord, Iric, Ane og Mari..

Vegard, ej og jo..

One dark Saturday in January me, Joanna, Prince and Janki decided 2 be a bit crazy and go 2 a concert that we knew nothing about, called battle of the bands. And it turned out to be quite interesting. It was actually a talent show for something that looked like rockers. And for me, I have not seen that many white people since I left Norway, and on top of that most of them where much younger than me. I have never felt so misplaced during my whole life in Uganda. But that is how it goes, but next I will think twice.

One January Wednesday Miriam took us to a cultural dance at Nderre. But before we got there, Iric got attacked by one of Kampala’s many storks that had eaten 2 much. So we had to buy Iric a new shirt, for his health sake. But the local dance show was lots of fun. We tasted some local millet drink, but sorry to say that I might have tasted better. Also, I am not sure, but I think our representation in the program where a bit more than it supposed to be. Like for me, I had to attend trying dance the traditional dance of I don’t know which tribe. Shaking my but with a bunch of tourists, in front of the rest of the group was not part of my plan. But Eirik also got chosen to do a stunt. Like after the dancers had preformed a dance with at the most seven pots on their head, it was Irics turn. And it went good, actually it went that good that he got to keep the pot.

At the universities the students had Christmas break unto the 4 of February, which meant more office work for us, making bible study guides and having training and meetings. But also work at the child project. I and Joanna have had one more assisting lecture there at really short notice. This time it was CPR we where trying to teach. I was the lucky unconscious doll on the table, and Jo tried to wake me up. I promise you that it is hard to stay unconscious when a big class is staring at you, and just pray we didn’t teach them any wrong. Later I had to help Joanna from chocking, and Nelson taught about stopping bleeding and other wounds.

I have also tried to make chapati 4 the first time, or at least I tried to kjevle it out and 2 roast them. But I suspect that our made had to do some changes after I had left. I have also learned how 2 make passion/ melon juice, so watch out Norwegian summer.

Januarsalg pao kostar..
Mjolkemannen

The last day of January me and Joanna went hunting for tailored dresses. With help from our host mother Sylvia we finally ended up with the fashion we liked, one African and one party dress. We walked around for many hours before we found the fabric we wanted. So in the end of February it will be interesting to find out what we will end up with.
Pao veg heimatte..

Litt drama, and then Infield...

2008-01-20T02:15:00.000-08:00

The first of January we headed towards Nairobi, without much of knowledge about the disturbance during the election there. So we ended up in the Norwegian school, with curfew and updates on the situation every third hour. After two days things still were the same, and the embassy advised people not travel to Kenya. Then the twelve Hald students were evacuated to Uganda, Kampala. This also meant that infield where moved to Uganda.

Smiler fortsatt etter tolv timers venting på Jomo Kenyatta flyplass i Nairobi..

Ane tar ein velfortjent pause

Time 4 Infield

Dette var tida for 16 norske aust afrikanarar med to lærarar to fatt på oppfølgingskurset frå Hald Internasjonale senter. Dagane gjekk med til undervisning retta mot tida som har vore, og den som skal komme. Dei første dagane var vi i Ntinda på Nob view hotell. Ein av dagane var på stadion på fotball kamp å såg CRO spele, elles gjekk dagane med til mykje cafe sitting.

Kristin i trappa..

Tord skuar utover..CRO spela kamp..men kor er publikummet.. (på vår side vell)

Her fann vi nokre i skuggen

Den tredje dagen reiste vi til Jinja, ved kjelda av Nilen, å budde på New Daniel hotell. Der skulle vi få oppleve litt av kvart. Eine kvelden på veg frå byen vart vi jaga av tre illsinte bikkjer på jakt etter kjøtt. Heldigvis kom vi uskadd og levande frå det. Ein annan dag var der nokre få våghalsar som hoppa i strikk over Nilen. I den anledning var det opptil fleire som trudde at det var snakk om å hoppe strikk, altså to personar står på bakken og har ein lang tøyeleg strikk rundt beina, og så er der ein i midten som hoppar ulike rim og regler. Så oppslutninga vart betrakteleg mindre når den misforståinga vart oppklart.

Oda, ig, Solvår og Iric på veg til kjelda...

Source of the Nile...eller noko sånt...

Under infield var det og duka for ein sykkeltur rundt i området, det skulle ikkje vere enkelt med sola som varma så alt for godt. Men for første gong på lenge har eg faktisk hatt ein hjelm på hovudet under handsaming med ting på hjul. I Jinja prøvde eg og for første gong den berømte sykkeltaxien, lur som eg var sette eg meg på sida. Hei som det gjekk, var ikkje akkurat stødig, det var ekstremsport det.

Margrethe klar for sykling med hjelm og alt...

Ane og Mari ved Nilen...

Fire glade laks ved Nilen og...

Ein av kveldane når vi satt fredleg i den litle hagen på hotellet kunne vi høyre fyrverkeri i det fjerne. Då følte Solvår seg freidig og sa til kelneren: ”We can hear the smells.” Å det kunne vi faktisk. Elles var infield ei særs sosial oppleving, men litt småbrekk i svingane.

ferie?...klar..ferdig..zanzibar..:)

2008-01-19T06:32:00.001-08:00

On Christmas day Team Uganda where travelling abroad, to the east of Zanzibar, Jambiani. White beaches as long as your eye can see, coconut threes everywhere and sun all day long, but not too hot because of the everlasting wind. So we spent our week with lots of relaxing, reading and eating. During the night the stars where shining bright above us like a big heavy carpet and it could even make the hulk feel small, in a universe so big.

Team Uganda

4/4 av vårt vene vakre team..

The second day we ran into Solvår and Sissel from Hald. We spent some time with them, going to Stone town and living like tourist. Life on this island is really Hakuna matata. One day we also went snorkelling; it was really fun until a blue jellyfish attacked me and I had to jump back in the little sailboat we came in. One thing I found really strange there was during the day, how the sea level pulls back many kilometres. So if you want to go fore a swim you have to wait until the evening or walk fare, past many sea plant fields and crabs.

Stone town..

Kanga vanga...

Ein liten sprett...

When New Years Eve came the whole team decided to get tattoos for information work. Awesome work by the lady how all week had asked “Are you ready for me now?” in her lack of English language and desire to tattoo us. We celebrated New Year with a good dinner
(Who later turned out to food poison half of the team), then we took a walk on the beach looking at the bonfires in lack of fireworks. At twelve o’clock we sang Christmas carols and prayed a little pray for the New Year. Happy new 2008 year!

Etterverknadene etter ønske om informasjonsarbeid tattiser...
”Sanneleg, det seier eg dykk: Om nokon seier til dette fjellet: Lyft deg opp og kast deg i havet, og han ikkje har tvil i hjarta, men trur det vil gå som han seier, då skal det gå som han vil. Difor deier eg dykk. Alt det de bed om i bønnene dykkar- tru at de har fått det, og de skal få det. Men når de står og bed, og har noko å klaga ein annan for, må de tilgje han. Då skal og Far dykkar i himmelen tilgje dykk misgjerningane dykkar.” (Mark 11: 23-25)

O jul med din glede..

2008-01-19T06:20:00.000-08:00

Når ein pepper kakebaker...

...baker krem og syltekaker...

When we realised that Christmas was getting even closer, we had to do something about it. And that resulted in ginger cookies and some heavy listening to Christmas carols, and writing Christmas cards on little Christmas eve. I have to say that some cookies where more doubtful than others, but they almost tasted like home, almost.

Our x-mas three

Then the 24 of December came to Kampala. It was quite different x-mas I would dare to say. First of all the burning sun, and no snow, and secondly the fact that Ugandan celebrate Christmas on the 25 of December. But we found our way to try to keep up with our traditions. So, first me and Joanna woke up at nine and eat a breakfast; toast with butter and banana. Then we took our candy bags and watched “three nuts to Cinderella.” After that we dressed up for service in Kampala Pentecostal church, which had made a musical out of the Christmas story. That was pretty cool and unique, lots of colours, dancing singing and so on. When the show finished the whole team went to Fang Fang Chinese restaurant for our x-mas dinner.

When the Christmas Eve came upon us the whole crew went back to our house in Kiwatule and ate ginger bread, soda, candy and unwrapped gifts. We also read the Christmas story, had a slide show by Joanna, and we sung parts of “delicious is the earth” before the Christmas spirit made us go to sleep. It was a really merry Christmas:)

Focas x-mas partey

2008-01-19T05:42:00.000-08:00

Some days before Christmas, the sparkling Focus x-mas farewell party kicked off, or more precisely the 21 of December. And since the STEM staff where in charge of that, we had some serious planning to do. But we did it the African way; Thursday before the party we planned most of it. Ordered food, soda, planned some games and thought of some decorations. But no worries; the party was a blast. The x-mas party supposed to last from five to eight, but that didn’t seem to have reached a whole lot of people. Because half past six the first guests came, and they lived just next to the office. But after that the rest of the bunch started showing up, so we could relax, the whole of this made a true reminder that “African time” isn’t just a fairytale.

Inge Johannes og Iric under forbredingane..

Dei første gjestane.. Generalsekretær Vincent og Steven..

Beatrice og Zoey..

Nelson getting brades before the partey..

Ruth og lille Docas Focus..

Beccy sparkling...

This is how the x-mas party program turned out: First a game where you had to say your name without showing your teeth. Then we had a mind twisting quiz that was hand made by Norwegian Stem staff. After food and cake the show went on, the Norwegians had a little trick up their sleeves; on shaking box/vocal- Iric, flash light- Joanna, local dance- Janki, harmonica –me, performing “silent night”. At that moment we all realised we had developed new skills during these three months in Uganda, and we where proud of it. When we had finished our performance there was some local dances performed by a number of staff, and it lasted long into the small hours.

Focus office...nesten pynta...

Merry jul og stålsett deg for dessa picturesa..

2007-12-20T08:22:00.000-08:00

Safari til Muchon nasjonal park, nordover

Sjekk stilen, african but so det helde..ka er det du tek bilde av...

Resultat.. Slik gjeng det viss ein gjenge foran kamera...

Syng,syng syng og ver glad

Gamald sletning...

Stars shining bright above us...

Fossefall Nilen

The Safari

Soloppgang

Den ultimate turist

Sjusover

Antilope og kober

Blir det brann so slukker han den med sin lange snabel...

The back of africa

Pao med safarihatten

Haba haba sot sot

Giraffer pao kryss og tvers

Traffikkork

Meg i giraffeland...

Sjao ei slik ei lion!!!!henne?

Flode: puss puss so fe du ein suss

Mannevond bavian,(les historia pao iric sin blogg)

Safari langs Nilens breidder..

Vatn

Crocodile Dundee

Croccofant

My heart will go on...

Enda meire vatn

Sjimpansetracking i vetaskogen

Djupt inne i regnskogen, trur vi

Lette sko trippar av garde

Elg seier du...?kor da? ?

Skrekkblanda fryd

Nei kor kom denne fra...

Avslutningsfest på Barneprosjektet

Iric tryes to behave and blend in

Ester, ich, jinta og Rose poserer friskt

Sjekk ut de musklene a...

Jul, jul, strålande jul..

Jonathan i juletreet

Kose julekuler...

Mr.statsminister pao dukka opp pao julekonsert(eit sjeldant syn)

Tredje Søndag i advent..

Ha ei fantastisk jul:)

Katonda is able & Jesu affayo!

2007-12-10T06:38:00.000-08:00

Looks like it almost gone a month since last time I checked in here..olalala.. As always a lot has happened, both good and bad. The last week I have really lived in a Spanish soap opera, or maybe a Ugandan one. Here we go...

Kelly happy family

I think I have been to my longest church service yet; only about four hours in Wandegea revival church. But it was interesting, had a little kid trying to entertain us as much as possible. And every time he had to take a run for it we tried to understand luganda/ English/ something. Actually under service I found out that Pingu (the cartoon penguin from the North Pole) speaks luganda. So my plan is to introduce Pingu to some Ugandan storks so the can exchange cultural differences.

St.Francis chapel, Markerere

On Monday the 19 of November Joanna and I spent six ours in braiding our hairs. And surprisingly we ended up with the exact same hairstyle, even though we said different things. So we ended up being twins in everyone’s eyes for two weeks. And that is on top of that we are becoming more and more like a married couple for each day. We have even started matching each others clothes every morning without actually noticing it. But back to the braids, it was cool in theory, but in praxis we ended up looking like something funny something. It only took four hours and about two movies to get them out, and then we got nice afros instead.

Unbraid my hair, say you'll do it again..

One thing I have noticed here in Uganda is that you don’t have to know people a lot to be called their friend. For instance you don’t have to know them at all before they want you to meet their parents, go eat pork, or before calling whenever whatever. But that is fine actually; I have started to find it kind of odd but cosy.

Also I have just started my discipleship training with two girls. It is so fare so good, but still a bit scary. I am not quite sure what to do, but I think I have a clue: We will talk about their personal challenges, and about different topics in the bible, and how to understand them. But because of their exams we will not get a real kick off before February, så se hva som skjer…J

Janki, Vicky, Iric & Joanna

Football practise on Wednesdays is still going on. And it is getting more and more interesting for each time. For instance some of the audience actually started betting money on my football skills, makes me feel so talented. There is good money in that I believe. By the way since we are talking about money, after a visit in the bank I discovered a book just by the cashier that said; write compliments for Henrietta. With that I just have to refer to what I said last time about the suggestion boxes. The book said some nice things about her at least, and it had one complain about a missing toilet.

Gakk gakk..

Bade...

CHOGM

Since I wrote last CHOGM has also been upon us - 22-25 of November. I am sorry to say that I did not see the queen of England, but I might have seen her car. They closed a lot of the roads in Kampala during these days, and it was a public holiday. But of course Joanna and I had to check out if there was any action in the streets. But we were soon to find out that after dark it was mostly us and a bunch of policemen dressed in white for the occasion. First time I have ever seen the streets in the middle of Kampala deserted, and I have to admit that maybe it wasn’t allowed to walk there. But it turned out nicely enough, and we ended up eating ice cream with Joel in Wandegea as a comfort for the non action in town.

Rambo 1

Jan Kristian i slaget..

Rambo 2

Since there was not much to do during CHOGM, the whole team Norway ended up bowling in garden city. (Altså vi reiste til hagebyen for å rulle steiner.) But it really wasn’t any ordinary bowling; it had kind of African touch. With crocodiles in the ceiling and the staff was wearing leopard outfit, rawr. It was good, only we had some troubles finding shoes to the-one-who-will-not-be-named, so she had to get really small size.

Lillefot

Young Christian i slaget 2.

The delivering of our book rapports and assignment on Uganda is getting closer. That also means that the solitaire on my computer is getting played a lot. I almost win every time. But to get a break from solitaire from time to time we go down to the city. And there we got entertained by an old man singing Beatles songs to us, or what he thought was a Beatles song, because we were soon to find out he only made it up while singing. Case it involved him saying he was 75 years young, and there was a 16 year old girl…trallala. And after that then he wanted to preach the gospel with some self-made images, and then the so called Beatles song one more time. Funny fellow I would dare to say.

I also have to say since my last writing here I have finished first season of Prison Break, I know I suffer, and I’m addictedJ But to take over for my addiction for that I have started unwrapping my beloved Christmas calendar. I actually wonder if the calendar can read my mind; I needed a new toothbrush and so I got, I needed a candle cause of lack of electricity, and so I got. I needed some candy and so I got…you are an absolutely genius dear momJ Ive also just remembered that in only three months am Ito be an auntieJ awesome!!

Since last Robert also has turned something and twenty on the 30 of November, I will not mention how old but it ends with 7. And to celebrate that occasion we went for dinner in Wandegea, we had a magic rock cake and then we ate exceptional good ice cream in the Italian bar. Orange and apple is a true winner…mmmm…

Robert si bursdagskake

Eit stykk butterblid Prince

“Bodaboda and stuff like that”

Not long ago I had two interesting bodaboda experiences. Like the first one the boda drove down in a pothole and I had to jump of for us to get out. And the other incident is quite similar actually, because when he got down in the pothole is engine stopped, but after trying for a long while he was able to get it up and going again. Inspired by these happenings Joanna and I have decided to start our own taxi company. We will either buy a taxi or a bodaboda, or both to get some variation. Joanna will drive, and I will hang out the window shouting where we are going. And we would have to get large good bubble jackets. During the last week I have also found it interesting to study boda drivers as they pass me on the streets, just to pick up some ideas and guidelines. So if you want somebody to hop on your taxi you can choose from a number of things to say, like: “yes yes bodaboda yes”, or “we go”, or just “go” . You can also only honk or block the way for the person you want to hop on.

Ein smekker forbikjoring

To get in the right Christmas sprit I have learned silent night on harmonica, and Joanna on vocal. Hallelujah! We are trying to make more sound then the everlasting radio in our house, which only has one channel, and a small amount of songs. And after listening to; “you are such a beautiful girl, but you made me suicidal…” for the hundredth time in one day, then you really need some x-mas spirit.

Smaoetroll i farta:)

Jan Christian has also showed a lot of different sides these last couple of weeks. Like how he likes to kiss the mirror for practise. And how he wouldn’t mind marry Apollo, because as we all know he is a great guy. And last but not least what a short call means. A hint it has noting to do with borrowing a phoneJ He also came in as number seven in the MTN marathon race, on the 10km round, or something like that right?

My first teaching lesion

This Saturday I also have had my first teaching lesion on the child project, talking about writing a report for class 4. (18 years +) I was really nervous, so when I reached the class I just introduced my self and started reading from the book. After a while I discovered that everybody was looking at me instead of their books. I then noticed that they were on a totally different page then I. After fixing that, I set someone else to read the rest. The text had some questions to it. In the beginning people had a lot to say, but the last questions I had to answer myself, without actually understanding them. I talked some mumbo jumbo, and decided to give them an assignment to write a report about CHOGM. When they finished doing all that, we had only used a quarter of the session. I suddenly got really nervous, so I made them read their texts. I soon were to discover that very few actually understood what I had asked them to do, because some had wrote about cows, and others about girls. But even though; it was still a report. There were still time left, so I talked some more; about seeing a report as a fish. And then I wanted them to write an essay, and I explained how that was supposed to be. The thing I had forgotten was that the word essays really don’t mean the same in English and Norwegian. So when they just looked at me without writing, I thought they were just giving me a hard time, so I commanded them to get to work. I am a bit embarrassed to tell this, but considered the circumstances I really enjoyed teaching. And I am looking forward to do some more of it after Christmas, maybe with a bit more preparation.

Jonathan teikna dyrene i afrika og alt de har aa gjere....

I have a theory that many Ugandans have unnatural well-developed balance skills. Like one guy he had a whole lot of broomsticks attached to his body one way or the other. I am talking about a lot of broomsticks. One other time there was lady that had a baby on her back, a big bag of cassava on her head and to cans of water in her hands. Praise the lord! Also there was a guy on a bicycle that probably had over twenty mattresses attached to his bike. Were does the limit actually go? And where are he editors of Guinness world of record books.

Joshua, den nye Ray Charles...

What amazes me about Uganda is that after being here over to months I still feel like a celebrity. When we walked from Focus office one afternoon suddenly many dozens children appeared along the route. They were all screaming “hello mzungu, how are u?” and wanted to touch us. Didn’t know we were that interesting. One other time a little girl started shouting mzungu and jumping up and down long before we reached her, and she continued long after we were gone. It doesn’t take much to make someone happy!

Non comment..

Ha ei fenomenal adventstid:)

Ogamba khi sefuliya?

2007-11-15T02:52:00.000-08:00

Living on the “more” side of life, I should say. but let us start some time back:

Leadership Submit from 2-4 November Location: Gerenge, by Lake Victoria.

One pice of smiling Robert at camp

Just about one hour from focus office in Kalerwe you find beauty beyond your imagination, or at least something in that direction. Because it was really good getting away from Kampala’s dusty and crowded roads for a weekend. And not go to sleep with almost all of Uganda’s red sanded earth in your nose.

At the camp I had my first taste of jackfruit, and it was awesome, but a bit sticky. But it tasted like something that I’ve eaten before, but what? I think it is some kind of candy or something. Hum, a hard nut to crack this jackfruit taste. This weekend I also really learned that breakfast is not the most important meal in Uganda. Because after a cup of a tea, a boiled egg and a bun, was I already thinking about what we would have for lunch. One thing I learned around this weekend was that Ugandans really like tea, and at least five times a day, some breaks with food, and some not. And what is better then a good cup of hot tea while you are enjoying the sun at a temperature of 30 degrees?

This weekend my theory about no dangerous insects in Uganda fell a bit apart. After stories about caterpillars and killer ants that attacked Robert, I was starting to get a bit paranoid. But luckily I had brought with me a mosquito net, and after the killer ants episode I think it was for the best. Even though I was the only one with net on whole campus, am I just a little touch embarrassed for that, or a lot, but I still think it saved me from some ants.

The leadership submit had god speakers, and just ask me if the prayer and worshiping were close to take off, and I will say yes it was. Not exactly like back home. People jumping, shouting, bouncing, dancing, some more than others, singing, clapping, in other words a LOT of noise. And don’t get me started on the beat box or keyboard that is well used, with a large amount of different rhythms. In Norway that would be called “jalla”, but here we call it vehement and smooth!

That Saturday me and Joanna putted our heads together a found out that we would do something radical, (okay it was just radical enough for us that weekend) because the thing was that we felt like washing our hair in the Lake Victoria, and so it was. How many people can brag about that, hah? (And this question is not for people living in Uganda, Tanzania or Kenya, or people that have been to any of these places) okay, so there are actually quite a bit amount of people that can brag about that…hm…whatever.. After our washing episode there were supper or dinner (I am not sure what to call it) and then we had some more lectures. But the most interesting lesson I think we learned late that Saturday night, because somebody came up with a human egg theory; how would life be if humans laid eggs? I don’t think this need any more explanation, but if you have any more thoughts around this theme, feel free to let me know, or you can apply directly to Prince, who is the creator of this kind of thinking.

Sunday our little Young Christian were turning 19, so then we had to wake him up at 05.30 to sing him a birthday song, and give him the best of Leonardo Dicaprio, whom he had the urge for. The reason for this gift might come as a shock too many, but Janki personally told us about his desire for romantic movies. And specially after telling us about one incident where he and his father enjoy Notting hill, we thought that Leonardo collection was the ultimate gift. That fellah keeps surprising us. And later that week him and Eirik actually made chocolate cake, me like. But back to camp: That Sunday I also think was the coldest in my Ugandan memory, almost like autumn back in the good old Norway. But after all it was a good submit, and before you know it this leader training might payed of.

Location: Maureen’s wedding day, 11 November

Dress hunting for Maureen’s wedding, turned out to be harder than it seems. Even with help from help Rebecca and Patricia, and visiting more or less every shop in town, the results were scarily dark. And next wedding we assured each other deep and holy that we going to be earlier to go looking, or maybe design one our self, because that is actually cheaper. But the missing dresses did not make me or Joanna give up. And in known African style, on Saturday 11, three hours before the wedding, finally the dress was found. But as we ran around trying to find shoes and some kind jewellery, I promise you, we almost bargained our clothes of. Soon we were to find out that the trick was just to stay in the shop as long as possible, because then we eventually almost got the price we wanted. Or one should just talk enough nonsense to get a good price. It was funny for a while, but as the clock was ticking and the wedding was getting dangerously closer we got quite anxious. But we came to the reception only a quarter too late, but then suddenly I remembered were we were. (This might be dropping a bomb to some of you, but I am in Uganda, were everything has its own time) And then we sat there with our beard in the mailbox. (As a clock Norwegian would said it) Many of the guests came sneaking in after us, shame on us that thought we were late. The newly wedded arrived about one hour after us, in a pink style, matching the rest of the decorations. Maureen looked so lovely and happy.

Smile for each day that goes by..

Tierd but happy wedding guests...

Finn ein feil...

Here are the past last week’s new observations and jokes (new for me, and old for others):
*I’ve noticed a lot of suggestion boxes in shops and restaurants and so on, but how come the have that but no dustbins? Suggestion from me at least
*I am getting more sure that the potholes in the roads are made deliberately, cause how do you explain a square pothole suddenly appearing in the middle of the road?
*Me and Joanna attended house of praise service this Sunday, and here is some of our conversation; me: “what book is he reading from?” Joanna looks stupid at me: “The bible?” Me laughing: “No, which book in the bible?”
*How money gram office in City garden is open till late and Sundays. How late is late?
*Joanna has been exposed to the forbidden scratching secret handshake.
*One time in a taxi to Kyambogo from town I discovered that you should not speak luganda if you are not sure. So here it goes; I had just jumped in a taxi bus, ready for work and I was minding my own business. But the driver of the taxi had other plans and he started insisting to marry me, and he was trying to tempt me with candy and Matoke. Polite as I am, I decided to reject him carefully so he wouldn’t kick me out of the bus. And the situation gave me an opportunity to use some luganda, than at least the driver could not blame my answer in lack of English knowledge. So inside my head, a lot of lugandan words popped up, even though I didn’t understand all of them, I decided to go for the word Sika, which I my head at that point meant “I don’t think so.” And it worked; the man drove quietly the rest of the way. And I was pretty proud of myself in the way I handled the situation. Mugezi mugezi (clever) I thought. But my happiness was to change really fast after leaving the taxi. Because of course I had to interact with students at Kyambogo, and tell about my incident. And then I was to find out that sika actually means fried, and sikiwa was the word I was looking for. Really wonder what the driver thought I was going to do towards him. Sunday we went to another reunion, I think it is our third already, and we have just been here almost six months.
*I have also learned this last weeks that it is really easy to get addicted to Prison break, and I have also found a shop that sells season 4 and 5, do they actually exist?
*Observing Ugandans under praise and prayer in churches and fellowships these last weeks have taken a really interesting turn. Because according to my calculations an average Ugandan has up to four different rhythms at the same time in their body while dancing. One for the hands, one different for the feet, one beat for the shoulders and one for hips. It will not surprise me if some are able to have more. And my study went further to comparing the Norwegians. And the result was like this: One beat, mostly in our hands, at the most there were two different rhythms, but only if someone where crazy enough to move their feet.
*While I’ve been in Uganda for about six weeks, I went to my third reunion this Sunday. Interesting I would say, since I have some slightly difficulties understanding my role in a reunion at this stage, but maybe it will come more naturally next time I’m in Uganda. There was a lot of popcorn, samosa, peanuts and soda, so jumpy happy.

Prince thinking, or trying to make something out of something.

*I have actually found one thing that makes me miss home less. Because one time me and Joanna were in the food-wall-mall, and preparing for our big washing-our-room-day, I found something almost Norwegian; a bottle of cleaning powder that looked exactly like good old Jif bathroom wash. Only it was called Cif. It was really kin of same, but different. I believe there was a purpose with that discovery.
*Yesterday was it a sort of a strange day. Because first when I came to work at Kyambogo, they told us to go out and spread the gospel instead of the regular lunch fellowship. So I said to myself: “Ogamba khi?” Then this man called Eric grabbed me and said lets go, so I followed him to the dining hall and “here our discipleship begin” he said. This was all kind of new to me, but after all it actually turned out okay, maybe because the man called Eric did most of the talking and I just added some words. But at least I learned something new out of this challenge as well.
Later this very same day Young Christians football group started. So I though to my self; “jammen sa eg smør!” and then I joined, without any real clue about football skills at all. And then it went like this; after 15 min on the field one guy came to me and asked; “are you playing?” so then I decided to be a bit more aggressive. But after 20 min I stopped getting the ball, just because I missed a couple of times. Or okay I missed approximately every time the ball was heading towards me, but I mean, what is the big deal anyway. Soon a found my role as a tackler, or something in that direction...And while playing I only got 5 chogm remarks from the audience, and three mzungu calling, and one “what game are you playing?” so I would say it was a good match.

My path to Kyambogo, imagine to drive a boda boda down that bumpy road

*This thursday morning me and young Christian and some other students actually found ourselves picking up garbage on Kambogo campus, and I learned two things out of that: first that students eat a lot of chewing gum, and secoundly now we are definatly ready for Chogm.
*And last but not least (can you actually say that in English?) I have discovered “julebrus”, and Christmas is saved; only they call it Mirinda or a Fanta flavour something, but still, it is here for Santamas!

Two pices of smiling Apollo and Joanna

Lettare utvalgte bilder av store og mindre galskapar!!

2007-10-29T09:39:00.000-07:00

Are you ready for Chogm?

2007-10-29T09:18:00.000-07:00

Dagane gjeng no raskt sin vante gang her i Kampala og. Veka så langt har vore prega av både større og mindre gleder. Alt frå korleis eg vaknar midt på natta av at Inger Johanne tar ein tre-strøki c, (eller det kan ha vor ein to-strøken g) for å så sovne igjen, til at ein mann spurte om det var lenge sidan det levde troll eller om det fortsett finst dinosaurar i Noreg .

Veka har og lufta for oss korleis ting begynner å rulle på plass, vertfall i forhold til arbeidet vi skal gjere her. Så campus workinga har begynt på Kymbogo for fulle segl. Eg og Jan Kristian skal tilbringe både søndag, tysdag, onsdag og torsdag i gjenge med til slikt eit flott student, altså litt andre dagar enn først antatt, men so fare so good.

Sam, vår big man boss, fekk ein nydelig liten gut den 18. oktober, Timothy William.

Men tilbake til alt det artige som skjer i kvardagen her i Kampala. Etter mange festlige taxi episodar må eg rett og slett nemne nokre. Det hende i dei dagar då eg skulle for første gang ta taxi i åleina til Kyambogo. Då eg kom inn i taxibussen satt det nokon folk der så eg tenkte at den reiste no snart av garde. Men den gang ei.

Men ei slik forteljing fortener litt bakgrunnshistorie, so here it goes: For ein taxi her er i teorien ein bil med plass til 14 stk, men gjerne fleire, og det går ikkje før den eg god og full. Ofte kan det virke som inventaret er berre nokon stålbjelkar med litt tøy surra rundt. Ein kvar taxi med respekt for seg sjølv har mykje stesj på utsida av bilen. Gjerne store bokstavar med slagera som; Big baby boy, Puff Daddy, eller The God is rock er tema som går igjen. Elles er pynt i alle variantar og fargar velkomne, men blå og kvit er heitast for augeblikket. Ein kan og gjerne kaste eit saueskinn, eller andre dyre-restar over dashbordet. Men ikkje la deg lure, for ein taxi er ikkje ein taxi utan blå firkantar rundt heile bilen, så er ein vertfall på den sikre sida. Kvar taxi består av ein sjåfør og ein særs høglydt innkastar, som uansett kor full taxien er skal vere med. Han har også den funksjon å ta imot pengar, og fungere som stoppeknapp. Men tilbake til utgangspunktet i historia mi.

For der satt eg i taxien da, og som nemnt tidlegare reiser ikkje taxibussen før den er full, så heldigvis kom der fire til så då var vi oppi åtte, men plutselig bestemte dei tre som var der frå førsten å gå av. Eg kjente panikken steig, vi hadde allereie venta tjue minutt, og eg begynt å bli sein. Men raskt innsåg eg at eg var blitt lurt, dei som hadde sutte der frå før var på lag med innkastaren, dei var lokkematen, og eg hadde jammen gått på. Men hell i uhell etter førti minutt gjekk heldigvis taxien. På same taxituren kom der faktisk ein mann ombord med rundt sju levande, lettare rysta høner i handa, hengane etter føtene.

Andre friske innspel som Uganda har å by på når det gjeld transport, er ein kar som hadde tre lause geiter på mopeden sin. Medan ein annan igjen hadde eit slott med madrassar, og den tredje hadde ein pyramide med fem på nedste rad av bruskasser bak på sykkelen. Uganda får deg verkeleg til å tru på det utrulege. Eit anna eksempel på det er at fredag den 26.oktober 2007 opplevde vi høgtrykk i dusjen, altså såpa gjekk endeleg ut av håret. Dette var ein stor dag, og til dei som lurer har trykket haldt seg no i snart tre dagar. Vi følgjer stadig med i spenning i kvardagens små gleder. Eg lærte også ein kveld straumen var gått at kakkelakkar kan fly, og eg ber ei stille bønn i meg om at det kan ha vore ei grashopp, uansett fekk eg lært den å symje.

Fleire små løyndommar som dette landet kan by på, er kor vi hin dagen var på det lokale supermarknaden i Ntinda, og jammen fann vi ein butikk som solgte brente dvd-ar til 10 000 shilling kvar, og dei hadde til om med filmar ikkje har komen ut på kino enda. Noko som og er til glede og forbauselse, er kor ein kan få kjøp absolutt alt ein treng langs vegane i grunn; frå finslipte dører, til fem meter høge smijerns portar og klede, til all slags Ugandisk mat og frukt, ein kan og gjerne finne sokkar og truser langs vegkanten på rekke og rad. Altså noko for kvar ein smak. Ein kan også finne ein del av dei høge putene som er mein til å sove på, som og er græla hot i Uganda den noverande tida, men ser ikkje vekk frå at det kanskje er ein klassikar som går igjen.

Hin dagen då eg gjekk på jobb skal eg seie noko underleg hende meg. For der eg gjekk i mine eigne tankar, kom det plutselig ei dame opp på sida av meg, og ville ha meg med å sjå kyrkja hennar som var rett attmed. Så eg tenkte så som så, og hadde litt tid til overs, så eg kunne no gå å ta ein kikk. Men den gang ei, for i kyrkja var der ein biskop/ pastor som låg å chilla på nokre puter på golvet, og han gjerne ville ha ein prat og Noreg, meininga med livet og andre kvardagslige ting. Så eg vart sittande der langt ut over arbeidstida mi å løyse verdsproblem. Men det var ikkje enden av underlege ting den dagen, for i bibelgruppa eg var i den kvelden vart eg beden om å halde preika, noko som kunne vore greitt om eg berre visste om det. Så eg fekk stotra fram nokon ord, drog inn dagens tidlegare hending, og tok ein liten ”Praise the lord!” amen, å håpa på det beste. Om det var det vil vel vise seg i visitt tida. Ein annan personleg oppdaging eg gjorde den dagen, var kor min vanlege norsk-engelsk, forvandla seg til ein valsam amerikansk-texas variant, og eg er ikkje blitt kurert enda. Og eg som hadde eit slikt eit brennande ynskje om å adoptere den såkalla ugandisk-engelsken, men ser ut til å blir hardare enn fyst antatt.

Eit av dei mest vanlege spørsmåla: Har ikkje dåke matoke (altså kokebanan) i Noreg? Kva ete dåke då liksom?

Men også team Uganda har og sine små sprell på lur, her kjem eit smakfullt utval av Inger Johanne sine godbitar:

* Inger Johanne ropar frå badet: ”No skal eg shave muggene?” Eg: ”hæææææ?” Inger Johanne; ” Ja anus!” Eg svarar igjen i vantru; ”eee, what??!” Inger Johanne kjem ut frå badet, og eg fortel kva eg har høyrt. Etter kraftige latterbølgjer får vi heldigvis avklart at det ho eigentleg sa var: ”No shaver eg av brunfagen på leggane.” Slik ei ulende!!
* Inger Johanne i taxien på veg heim ”maaaasssaaaooooo!!!!” ( altså luganda for det vi på godt norsk kallar stopp) og raskt kjem det små latterbrøl frå taxiens gylne passasjerar, episoden forbetra stemninga i minibussen betrakteleg. Medan Joanna stotrar fram eit lite: ”Or stop please!”
* Ein særs varm sommardag eg og Joanna var i Kampala på pizza bar, satt vi å studerte nokon fykjne dvdar vi hadde kjøpt. Kvar dvd hadde sju filmar på kvar skive, så vi visste ikkje heilt kva som var på dei. Etter litt kiking på cover fann vi ut at eg hadde kjøpt ein film med ein ganske stram Patrick Swazye, meir kjend som Dirty dancing. Denne oppdaginga vart etterfylgt av eit kraftig fniseanfall, altså vi gledar oss djup og inderleg til den filmenJ Seinare viste det også at nokre av filmane var grundig feilmerka, kan vel seie der var litt småsnusk i staden.
* I ein lystig tone bestemte eg og frøken Joanna at tysdag er den offisielle gå-med-skjørt-dagen, så for første gang i Uganda sin historie gjekk vi med skjørt på jobb. Og der vi gjekk var vi skråsikre på at vi kom til å få masse merksemd for ditta var jo super uvanleg. Vel det enda med at ikkje ein sjel la merke til det, bortsett frå taxi innkastaren som glodde då vi mått løfte stakken græla høgt opp for å komme oss inn i bussen. Pluss ein boda-boda sjåfør som ropte til Joanna: ” Mzungu, nice feet!!” Då innsåg vi alstå at å pynte seg med skjørt og gro-skitne joggesko ikkje var heilt tingen. Så tysdag-skjørtedag er herved avvikla.

Eg har forresten allereie observert ein butikk med juletre i, og det begynner å bli to veker sidan snart. Kven var det som sa at vi begynt jula tidleg i Noreg liksom…

Attende mot slutten av dette innlegget vil eg bringe fram noko som går under:

Ein særs spesiell laurdagssituasjon. Det hende i dei dagar då vi i team Uganda og alle barna på barneprosjektet på Fokus satt på plenen utanfor kontoret, og der kom ei elles lystig dame med saks. Men plutseleg begynte ho å klippe panneluggane til ungane vilt rundt seg, og ho gjekk å luska blant oss. Eg såg for meg at eg kom til å få ein skalla flekk på hovudet eg med, så vart litt smånervøs. Etter å ha sutte der litt småforvirra ei stund, tok Jan Kristian mot til seg og spurte kvifor i alle verdas dagar dama hadde gjort slik ein dyd. Det svarte han fekk lyder slik; ” det var for å få håret jamt, og bli kvitt germs og lus og sånn.”

…..sånn går no dagane her på ekvator!!!….

Ferie eller ikkje det er spørsmålet…

2007-10-15T07:00:00.000-07:00

No har vi vore her i snart to veker. Eg tar meg sjølv stadig i å tenkje korleis tida kan gå så vanvittig fort men samstundes så utruleg sakte. Den siste tida har vore prega av veldig mange plutselige feriar sånn utan vidare. Sidan måndag den 8.oktober har vi hatt ein nasjonal dag, Focus fridag, slutten av Ramadan fredagsfri, laurdagsfri og dinna veka begynne vi med måndagsfri. Vi har også fått vite nokolunde korleis kvardagen vår kjem til å sjå ut dei neste månadane: Måndag og tysdag skal vi gjere ymse arbeid og STEM-trening på Focus kontoret. Onsdag, torsdag, fredag og gjerne søndag vil vere studentarbeid på universitetet, kva det inneheld kjem eg tilbake til. Laurdagen er det barneprosjekt på Focus senteret, kor vi etter kvart skal undervise også. Vi får også to valfrie fridagar i veka. Gjennom programmet så langt må ein ta forbehold om store, små og enda større endringar.

Her er nokre viktige oppdagingar og erfaringar eg har gjort så langt:
1. Dopapir med stretch er populært. Og i den anledning har eg og Inger Johanne bestemt oss for å ta ein liten dorull test. Kriteria der er alt frå konsistens, antall meter, avrivings prosess, lengde, kvalitet, utsjånad, tjukkelse og andre bruksområder.. Følg med vidare….
2. Dei tre små nybrødrane våre er herlege, veldig aktive, likar å kitle og bli kitla.
3. Myggnett er ein vanskeleg sak, spesielt når den heng i e lampe, snudd opp ned
4. Bruk solkrem, whenever and whatever
5. Taxibussane kjører ikkje før den er full, det kan ta si tid.6.
6. Wandege er ikkje Kampala.
7. Tre på moped er festleg, spesielt i forbindelse med punktet over som ikkje viste seg før seinare skulle vere sant.
8. Det finst ikkje noko som heiter gå seg vill i Uganda, ein prøver berre nye ruter.
9. Ugandas kultur er spennande, ikkje lengre enn to generasjonar sidan var det greitt med rundt 30 koner, men grunna økonomiske problem måtte ein visst slutte med det gitt.
10. Special price for mzungus, is just another ordinary day.
11. Hull i langs og i vegane er heil ålreit, dess større jo betre.
12. Ein felts veg, kan like gjerne brukast til fem bilar i breidda.
13. På kjøpesenteret finn du alt, vel og merke det meste av det du ikkje treng. Det er liksom Coopen X 20, minus ni….
14. Kvar 10 kvadratsbutikk bør ha minst sju assistentar.
15. Ugandarar likar å henge, det som ein ville sagt på godt norsk er å vere på "slekkern".
16. Eirik har mykje hår på leggane, Jan Kristian har hår på magen, og Inger Johanne har hår under armane.
17. Ugandiske mat spesialitetar vi har vore borti så langt: pow-pow, matoke (kokebanan), matoke, matoke, chapati, rolled eggs, roasted pork, matoke, heil fisk,matoke, greens, milet, ogali, watermelon, enanas og banan både liten og stor, kokt, dampa eller fersk.
18. Dagen går sjeldan som planlagt, plutselig har vi ferie, plutselig skal vi i bryllaup, og plutselig er du i Uganda liksom.
19. Inger Johanne har kjøpt ein brukt myggnetting for den er lappa saman, og eg kan sjå at den er full av hull.
20. 1 norsk krone er ca 275 ugandiske shilling.
21. Kjøreruta til jobb på Focus kontoret; Kiwetula til Wandege, frå Wandege til Kalewe bensinstasjon. Tilbake er det frå Kalewe til Wandege, frå Wandege til Ntinda til Kiwetule ( på veg til Naalya) det er ca 8 km, men kan ta alt frå tjue minutt til to og ein halv time. Tar vanlegvis rundt ein time.
22. Ikkje meir enn ein time unna Kampala city kan du finne fuktig regnskog i Entebbe attmed Victoriasjøen
23. Etterfylgjande til punktet over vil eg og seie at i same område ligge Uganda Wild life senter, kor dei blant anna har utrydningstruga kvite nashorn, og Ugandas miget spesielle nasjonalfugl, ein slapp pyton, oter din oter og mange andre artige dyr. Blant anna ein del mygg skulle eg få erfaringar med i desse tropiske omgjevnadane.
24. Har du punktert, kjem det gjerne ei handfull kara for å hjelpe, eit dusin ungar, og kanskje ei og anna dame tar ein sniktitt.
25. Full body-eye check er vist nødvendig å gjere av oss nordmenn blant både store og små fleire ganga dagleg. Dess mindre diskré jo betre.
26. Der er ein mann som sit ved gjerde utanfor Focus kontoret har sutte det kvar dag i tre år snart. Vår teori er at han ventar fortsett på sitt smotthull til å bli med i staben.
27. Bønn blir brukt titt og ofte, opp og ned og rundt i ring.
28. "How are you?" "Fine" er det nye hei.
29. Jan Kristian er omdøpt til Young Christian, Inger Johanne kan gå for både Ingel og Joanna, og Eirik er stort sett berre Iric.
30. Å sitere Jan Kristian er alltid interessant, for i diskusjonen om jenter kyssa jenter meir enn gutar kyssar guter kom denne kommentaren: "…for viss Eirik hadde kome i koma og han hadde vakna, ville eg kyssa han for eg vart så glad…."
31. Dusje i ein liten småbrun kald stråle kvar dag gjer livet mange erfaringar rikar.

32. Internett har ikkje det same guff i kvar dag, av og til snakkar vi berre berre guffne. So bilder kjem i april...rundt den 10...ikkje eingong cafe planet kunne drive bistand pao oss her...

Uganda er herleg!!! Join. Our world. Come take a titt…

Welcome to Uganda, How are you? Jendi!

2007-10-10T05:06:00.000-07:00

It is crazy, now the adventure of life in Uganda is started!! Last week I where at home packing, and this week am I living with a family in Uganda somewhere in Kiwetule. Already we have been to one wedding, drove boda-boda, eaten a whole lot of Matoke and rice, and been picked up by one or to two Ugandans and learned to wash clothes by hand.

When we arrived Entebbe airport at Wednesday the 3 of October at eight in the evening, some of the Focus staff was wishing us welcome with a quite pink poster with our names on it. And from Wednesday to Saturday the whole team Uganda lived in a guesthouse. Thursday came a former Hald student called Robert to show us the centre of Kampala. We were soon to find out that there is a jungle out there. The traffic is crazy, boda-bodas, bicycles, taxies and cars are driving everywhere, and if you don’t move out of the way, then too bad for you. First impressions of Kampala are; very hot sometimes, crowded, Texas-trafficking, red sand everywhere, and people mainly children running towards us and shouting: “Mzungu”.

First time we where to take a peak at the focus office were on Friday. And we were soon to find ourselves hanging out at Uncle Sams place during the next couple of days, where his very pregnant and lovely wife lived as well. Saturday we attended to the child project, lots of children wanting to get to know us, and some tried to teach us luganda. Saturday we also suddenly were invited to a wedding reception to a friend of Sams sisters from school. That was an interesting experience. Not like any Norwegian wedding I would guess. But if you wonder more about that I can show you my drawings and pictures, because it would take a whole lot of pages to explain.

On Sunday the 7 of October Inger Johanne I and went to our host family Peter and Sylvia Angubu. They have three quite lively boys, David at seven, Jonathan at six, and Joshua at four. Also the have a guard dog than only replies to our host parents. Interesting I guess. During our time at their house so fare we have learned to wash our clothes by hand, and lots of alternative ways to use a mosquito net and we have learned how much energy small boys can have. Tuesday this week it was Uganda’s national day, witch we used to relax, like everyone else in Uganda. The only celebration we saw where at guy with two Ugandan flags on his motorbike. I am looking forward to see what happens next in this red sanded city for the next six months!!

Uganda Propaganda!

2007-09-24T09:18:00.000-07:00

Change of plans..fordi det no e flood i Uganda vart me 4 i Kampala att!! Boys are back in town eller noko sånt...Ellers e livet berre herleg, det e haust i Mandal og eg har kjøpt enda ein forsyning med garn...Dette er og siste veke på Hald før vi reise. Så no har reisefeberen begynt å melde seg, både gjennom galne draumar og intens snakkis. Eg har då skaffa meg ein god bærepose med malariatabelettar, så då e den sakjen biff. Pluss eg har handla uanstendig mykje på apoteket. Så eg e klar for deg Uganda!! Bring it on.. Ellers har vekene på Hald vore veldig begivenhetsrike. Nytt sidan sist må vel vere enda meir undervisning, i dag gjekk det hardt ut over djupe dukk i Hinduismen og Budismen. Islam og Kristendommen next. I helga va det meninghetscup i Kristiansand, som eg skal ærleg innrømme at eg ikkje hadde fotballfor til. Istaden vart da laurdag tilbrakt me mi ganske herlege og vidunderlig drektige syster;) Søndag hadde Halds gudstjenest i kyrkja, og for eit show skal eg seie deg!! og sånn går no dagan.

For øyblikket prøver eg og Inger Johanne å friske opp Luganda kunnsakpane, men det går igrunn framleis i: "Oli Otya?" "Jendi!", alias "åssen gåre?" "Bra!" Men der det er liv er det håp...

Forresten har det vore heimreise helg sidan sist...Heim til kjære Førde... der snakka vi seriøst slappin av....herleg herleg herleg...men mandag 17 september va d oppmøte i Oslo , som medførte ein mindre behagleg nattbusstur...og ein yber god hotel spektrum frukost....mmm...
Etter ein dags besøk på Fredskorpset og lagskontoret i Oslo vart der rusling opp og ned Carl Johan (tryggaste for å ikkje risikere å gå seg vill), for å ende i ekspressfartsbussen mot Mandal att...og ei ny veke på det luftige sørlandet....

Veker på hald, pluss ein mandag...

2007-09-10T14:20:00.000-07:00

No e det snart berre tre veke til vi reise til Uganda. Det e ulovleg lite det. For livet her på Hald er så herleg høveleg. Stort sett nice vær, og sulige strender å jogge til og slike vene folk og by. Var forresten på joggetur me romisen min Pamela hin dagen, som forresten aldri har jogga før i sitt liv. Men gjett kven av oss so hadde merklige asmaliknande symtom i svingane. Det var meg det. Det er så herleg å kjenne på det herlege kulturmangfaldet vi har, som er så herleg. Små kvardagslege ting som vi nordmenn tek som ei selvfølge, viser seg å vere ganske annleis for andre. Til dømes berre det å kunne sykle (med unntak av Veronika:P) eller svømme. Men sånn går no dagan, eg har forresten og lært at på Madagaskar får døde personer eit kryss i panna på alle bilder. Spesielt tenkjer er. I går søndag hadde vi forresten "typisk norsk" kveld. Det var gøy, med ein lett innføring til dei internasjoanle om korleis Noreg er gjennom musikk, drama og den klassiske powerpointpresentasjonen var sakjen biff. Vi starta heile greie med å gå i syttande mai tog, altså den 9.september, men same kva, nasjonalsangen bring alltid fram den gleda Wergeland ønska vi skulle ha. Så vart det heftig program, før vi avslutta med vafler, ei eksepsjonell fotball-sjokoladekake, og so ymse leikar og eit yber digg disko med ymse godbitar. Til og med eg lærte meir om Norge dinna kvelden;)

Men sidan det i dag er mandag , tenkte eg at å beskrive ein typisk mandag på Hald kunne vore lurt, om ikkje anna enn for min eigen hukommelses skuld. Det starta med at romisane min Lisbet, Pamela og eg vakna på slaget åtte, og tenkte; "Vi må springe til frukost." så gjor vi det. så var det litt stille stund fra halv ni til ni, som forresten va litt bråkete. Så vart det undervisning, alias lett hekling og litt smykkelaging under lett nikk til førelesaren i håp om å ha nådegava om å følge med i undervisninga. Så var der ein god fruktpause, gjekk for eple og pære i dag og gitt. Så snakka vi meir undervisning, før ein herleg torskemiddag på slaget 13.00. Mystisk nok er det gulrøter til alle middaga, no matter what, what? So var det å fiske fram meir tråd for å snike seg inn i stova kor vi sku gå gjønom fredskorpskontrakta....greitt og godt....kveiling og epleslang, og ein rask ein tur ned til stranda før kvelds rundt halv sju...So e da rais and praier...nei praise and prayer....altså litt lett halleluja ut i kvelden....mot slutt av denna avhandlinga i kvelding fekk Johannes til utrykk sine språk problem i sine yngra dagar. Vi fastslo da at etter han flytta frå Tromsø til austlandet, dagdraumte han på austlandsk i smug . Tett etterfulgt av ein periode med baklengssnakking som oppstod hjå besteforeldra i Danmark, og seinare ein uenighet med skarrrr rren. Altså ein typisk mandag.

Livet på Hald

2007-08-29T07:37:00.000-07:00

Team Uganda

Idag har vi vore akkurat to veke på Hald Internasjonale Senter, med masse inntrykk og action 24-7 føle eg...men det har vore ryse kjekt og. Med masse å lære og tenkje over. Vi har rukke både å tatt vaksine, vore på blåtur, bada, danna hekle/stikkeklubb, blitt dreven i norsk engelsk og sunge "open the eyes" ymse ganga og fått sjekka ut kulturmangfaldet her på Hald. I dag er det også akkurat 5 veke til vi skal reise til Uganda, Kampala. Det ekje lenge til asso!! Har slik ei kjensle av skrekkblanda fryd, men trur det blir gode sakjer alt. Team Uganda som består av Inger Johanne og eg, Eirik og Jan Kristian trur eg utgjer eit ryse bra team. Sjølv om dei to sistnemte kjem til å bu eit lite steinkast unna, altså ca ein fem seks tima mot nord, er teamets gjenværande parta av høg kvalitet tør eg påstå...;)Tenk at vi skal bu seks månader i eit heilt nytt land, Uganda liksom! Eg fekk kultursjokk av å berre vere ein veke i Mandal likso, korleis skal det då gå nede med ekvator kan jo bli spennande. Men vi kan, vi vil, vi får det til!!

Endeleg har eg blogg

2007-08-28T01:26:00.000-07:00

Dette blir bra!!!! Uganda 2007-2008....Ikkje lenge til no...